Gratulerer med dagen!

Vi har mye å feire i dag. Vi skal feire at vi har lik arverett og stemmerett og rett til å bestemme over vår egen kropp, vi skal feire at vi har studieplasser og styreverv og  full barnehagedekning. Men jammen har vi litt å kjempe for også. 8. Mars er jo en kampdag, og det er nok av saker å ta av.

Vi kan kjempe for at  seksualisert tortur skal regnes som tortur av norske myndigheter, og at mennesker som er ofre for forfølgelse som følge av familiemedlemmers politiske virksomhet skal anerkjennes som forfulgte. Det ville føre til at hundrevis av voldtektstorturerte kvinner kunne få opphold i Norge, i stedet for å bli flydd tilbake og bokstavelig talt etterlatt i hendene på det samme politiet som gruppevoldtok dem sist de var i hjemlandet.

Vi kan kjempe for egne asylregler for menneskehandla prostituerte og gi dem muligheten til å betale ned gjelda si på en noe mer verdig måte. Det handler om å sette mennesker foran systemer.

Vi kan kjempe for at Norge skal ta ansvar for kvinnene i Afghanistan når regjeringa vi kriger for å holde ved makta fengsler dem fordi de har blitt voldtatt. Disse kvinnene burde innvilges asyl øyeforblikkelig.

Vi kan kjempe for at mennesker som dømmes for vold i nære relasjoner og som gir ofrene grunn til å være redde for gjentakelse dømmes til begrenset bevegelsesfrihet i lang lang tid, gjerne på livstid i alvorlige tilfeller, heller enn fengsel. Bor du i Bergen og gi exkona grunn til å frykte at du skal drepe henne, kan du forvises til Larvik – med elektronisk overvåkning, selvsagt – og der kan du leve og bo aldeles normalt sånn unntatt at du ikke kan reise noen steder uten tillatelse. Exkona må holde seg unna Larvik, men det kan vel de fleste av oss leve med.

Bare sånn for å nevne noe.

Det er ikke noe galt med å kjempe for strippeforbud eller mot retusjert reklame, altså, det er ikke det jeg sier. Jeg syns bare at det er noen kvinnekamper som er viktigere enn andre.

Dessuten syns jeg det er en del menneskekamper som ikke bør bli kvinnekamper. Jeg vil ikke ha feministisk selvforsvar i skolen. Jeg vil ha kurs i mestring av vold for alle. Gutter er faktisk mer utsatt for overfall enn jenter, og er det noe alle burde lære i skolen, er det å forsvare seg. Gjerne som en del av et større overlevelsesfag som kunne lære unga å svømme, og å blåse opp klærne sine og bruke dem som livbøyer når de må svømme langt, å grave snøhuler og å merke dem, å finne retningen i skogen og å holde varmen gjennom natta, å ha respekt for uvær, å bruke tau, og vi kunne fortsatt i det uendelige. Det hadde redda mange liv årlig. Dessuten trenger vel ikke kvinner fast jobb mer enn menn gjør? Eller seksualundervisning?

Neste år skal jeg faen pule kattunger komme meg på det første parolemøtet i 8. marskomiteen. I år får jeg nøye meg med å håpe at jeg treffer dere alle på Youngstorget klokka seks i kveld. Vi kan møtes under parolen ”Støtt kampen mot æresdrap og æresrelatert vold i Kurdistan”, kan vi ikke? Selv om jeg skulle ønske de to siste ordene var strøket er det i alle fall en parole som handler om liv og død. Og jeg tror vi har godt av å minne oss selv om at det alt for ofte er det kvinnekamp handler om.