Hvordan er det egentlig meningen at man skal forholde seg under et pågående folkemord? Skal jeg bare drikke te og spise knekkebrød som vanlig mens en million barn verken har vann eller mat? Skal jeg liksom hente fram macen og jobbe mens to millioner mennesker ikke har annet lys enn sola og granatene? Skal jeg…
I år har jeg kjent på at valgkamp og deltakelse i demokratiet ligger ganske langt opp i behovspyramiden. Det er ikke overskudd til sånt før man har dekka grunnleggende behov for næring, bolig, varme, helse og sikkerhet, både for seg sjøl og sine nærmeste. At jeg ikke har drivi valgkamp skyldes greier ingen politiker kunne…
Jeg var innom spesialisthelsetjenesten i dag. Igjen. De refererte meg videre til sjukehus, så nå skal jeg dit i løpet av våren, også. For noen uker siden fikk jeg noen veldig fine mr-bilder av hele buken, dere veit, sånt helseministeren syns legene kanskje kan slutte å be om så ofte. Det koster penger, nemlig. Men…
Mala Wang-Naveen forteller om rasisme. Hun gjør det sånn vi alle veit at det må gjøres, pedagogisk, konkret, med innslag av not-all-white-people. Og quite-a-few-white-people reagerer som de alltid gjør, de diskrediterer, mistror, tolker teksten i overgriperens favør ved hvert jævla komma og lager seg en historie der det som skjedde var, om ikke greit, så…
Denne saken er så grov, mest fordi den ikke er _så_ spesiell. Kvinner opplever denne typen aggresjon fra menn hele tiden, melaninrike opplever det fra hvite. Og melaninrike kvinner navigerer verden i konstant beredskap, med tusen strategier for å håndtere plutselig aggresjon, for å forebygge, for å komme unna. Ingen av de strategiene kan gjøre…
Jeg hadde ikke tenkt å si noe om det regnbuetoget. Jeg klarer ikke å la være. Jeg var i Molde på jobb, så jeg slapp å ta stilling til om jeg skulle gå. Det var jeg glad for, for jeg hadde ikke det minste lyst. Ikke fordi jeg var redd, som jeg vet mange andre…
Jeg gruer meg sånn til dette. Jeg gruer meg til å se hvem som mangler fordi de ikke lever lenger, ligger på sjukehus, sitter ved sjukesenger, eller ikke for sitt bare liv tør å komme. Jeg gruer meg til å se de som tvinger seg til å komme selv om de egentlig ikke burde, som…
Høstens høydepunkter: – Jeg har lært at det ikke er jeg som er hårsår. – Jeg har aldri snakka om rasisme før, men nå kan jeg ordene. – Jeg har skjønt at jeg ikke er aleine. – Jeg følte alt du sa. – Takk for at du kom. Nå tror jeg lærerne må ta på…
Når vi ikke vaksinerer hele verden, har vi i realiteten ikke vaksinert oss selv, heller. Å ikke åpne vaksinepatentene er å la allerede styrtrike selskaper som vi har betalt for å lage vaksina i utgangspunktet, tjene seg enda rikere på at folk dør. Hadde vi åpna vaksinepatentene umiddelbart, hadde vi ikke hatt Delta. Hadde vi…
I går var jeg med på noe historisk. Jeg er poet, jeg skal ha ord, men jeg har ingen ord for å beskrive hva ordene til Camara Christina Lundestad Joof gjorde med meg. Hva de gjorde med salen, hvordan hele det overveiende hvite rommet pusta i takt med de melaninrike kroppene på scenen. Hvordan de…