|

Rosekoret

Jeg sang i rosekoret i går. Ikke det mest naturlige, jeg avskyr folkemengder og syns nok barn av regnbuen er litt klein. Jeg synger ikke i kor, og jeg skjermer meg så godt jeg kan mot den pågående rettssaken. Like fullt: Der sto jeg på Youngstorget med 40.000 andre.

Jeg sto der til forsvar for en sang jeg ikke egentlig liker så godt. For selv om ABB er en kanskje sinnssyk massemorder, var det noen dager der da den sangen først og fremst fikk meg til å tenke på ham, og hadde det fortsatt sånn ville jeg ikke klart å lære den bort til elevene mine selv om jeg hadde hatt lyst. Nå får sangen meg til å tenke på 40.000 varme hjerter i styrtregn, og jeg liker den mye bedre enn før. Jeg er trygg på at alle kolleger som vil, orker å bruke den.

Jeg sto der til forsvar for Lillebjørn Nilsen. Mye kan man si om mannen, men noen marxistisk propagandist er han ikke. 

Jeg sto der til støtte for de etterlatte. For at de en dag disse ti ukene skulle få se noe hyggeligere enn ABB på forsidene.

Jeg sto der for min egen skyld. I dag har jeg også orket å lese aviser. 

Så gikk jeg til Tinghuset med rosa mi. Til minne om 77 mennesker vi ikke hadde råd til å miste. Til forsvar for min egen menneskelighet, for å i et lite glimt ta inn over meg hva som faktisk har skjedd, og hva som er i ferd med å skje. Tusener av sangstemmer og tusener av roser gjorde det mye lettere.

Nå har jeg lest avisen. Det blir lenge til neste gang. Jeg skal stenge alt ute igjen, til forsvar for min egen forstand. Men kommentarer på facebook leser jeg jo, og når noen beskylder de 40.000 varme hjertene i regnet for å være hatefulle mobbere, da fylles jeg av sympati. Stakkars mennesker som vet så lite om kjærlighet, og om omsorg, og om å være en del av en by som håndterer noe ubegripelig vondt sammen.

Lignende innlegg

  • Natta.

    Jeg hater å stå opp om morgenen. Jeg har blitt ganske flink, årevis med en unge som til nød kunne strekke seg til å bli liggende til halv fem har gjort at jeg ikke lenger syns synd på meg selv når klokka ringer klokka sju. Jeg går ikke lenger sovende i dusjen, jeg kan smile…

  • 2013

    I 2013 er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Jeg ønsker meg tid til å lese meg opp på stemmerettskampen, for jeg har ikke brukt tid på den siden jeg var tenåring. Jeg ønsker meg tid til å skrive hylningsdikt til alle de vi har å takke, og til å fremføre dem på gater…

  • |

    Etniske skolebarn?

    Publisert i Aftenposten 30. juni. Tidligere skolebyråd Robert Wright går i mandagens Aftenposten ut og ber om at sønnens skole skal samle de etnisk norske barna i en ren norsk klasse, slik at trinnet får en norsk og to ikke-norske klasser. Som mor og lærer er jeg sjokkert over at en politiker ønsker å dele…

  • |

    Føre var.

    Granskninskrapport. Hoderulling. Protester mot hoderulling. Stoltenberg må gå. Stoltenberg må bli og rydde opp. Bla bla bull. Det er ikke Stoltenberg som må ta ansvar. Det er du. Og jeg og naboen din og fru Olsen borte i gata. Det er vi som mål ta med i beregningen at giftutslipp kan oppstå, isras kan falle,…

  • Alderdom

    Jeg føler meg gammel. Det er merkelig og rart og nytt. Jeg et ikke hvorfor det kommer nå, jeg har nappa grå hår i årevis, jeg har tatt barten siden lenge før jeg fikk barn, grevinnehenget er snarere mindre enn større enn før fordi skilsmisser er så deilig slankende. Jeg lever jo ikke akkurat noe…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *