Nøkkelen til lykke

Vidunderlige Marna Eide kommenterte til et annet notat at «Nøkkelen til lykke er frihet og nøkkelen til frihet er mot» (min frie oversettelse til norsk av hennes frie oversettelse til engelsk fra gammelgresk). Jeg tror hun har rett.

Jeg har jo en del ting som virkelig holder meg på plass, men de fleste av dem er tidsmessig begrensa til ungens barneår, og når jeg teller etter er det sjokkerende få igjen av dem. Sånn ellers kan jeg i grunn gjøre som jeg vil. Det er … euforisk. Sånn innimellom.

Andre ganger er det tisse-i-buksa-skremmende. Nå, for eksempel. Når jeg plutselig skjønner at det er min tur til å ta det valget jeg har sett så mange talentfulle venner ta før. Det mellom trygghet og frihet, mellom kunst og middelklassekultur, mellom å bruke penger på å sitte i en leid kjeller og spille gitar til man blir best i verden eller på å kjøpe hus med kjeller man altdri har råd ti å sitte stille i.

Jeg har sett noen satse og lykkes. Jeg har sett andre satse og mislykkes. Jeg lurer på om de angrer i dag, om de drømmer om den økonomiske tryggheten de hadde hatt hvis de hadde fått med seg oppturen i boligmarkedet, hvis de hadde jobba og spart i stedet for å spille og knapt ha penger til nye strenger.

Jeg har aldri sett noen lykkes uten å satse.

Sånn prinrippielt mener jeg at det eneste riktige er å kaste seg ut i det, å investere i sin egen kunst, å ta sjansen på en minstepensjonisttilværelse der den daglige turen går mellom fattighuset og senga jeg deler med tre andre kunstnere som aldri tjente nok penger til å sikre seg en nogenlunde alderdom. Faen heller, man er da ingen maskin i Nirvana, heller. 

Men Jesus, altså, jeg har alle forfedrene, rekke etter rekke av småkårsbønder fra to land, skrikende på skuldrene. Sett verdiene i fast eiendom, skriker de, invester i kyr, jente, skaff deg en solid bonde, fød flere barn, trygghet, trygghet, trygghet! Åh, skammen ved å bli ei gammal legdekjerring! 

Jeg vet jo at de bare vil meg vel. Men hvis noen har en trylleformel som får spøkelser til å forsvinne og forfedre til å holde all visdommen sin for seg selv, ville jeg være ytterst takknemlig.

Lignende innlegg

  • |

    Utilstrekkelighet

    Det er dumt at jeg ikke egentlig kan blogge om jobben min. Blogguniverset taper mange morsome historier på taushetsplikten, det er helt klart. Men når den nå engang er der, får jeg nøye meg med å si at jobben min innimellom kan være … krevende. Ikke den delen av jobben hvor jeg befinner meg i…

  • |

    Er Gud slem?

    Publisert på Verdidebatt.no Det er ganske mange ting jeg syns kvalifiserer for status som slem. Å fornekte sitt barn, for eksempel, er noe bare slemme mennesker gjør. Foreldre skal gå gjennom helvetes pinsler for sine barns skyld, det er en del av arbeidsbeskrivelsen. Å bryte andre mennesker ned, å overbevise dem om at de er dårlige,…

  • Full sirkel

    For snart tjue år siden opplevde jeg nervøsitet for aller første gang. Det var ikke første gang jeg sto på en scene, jeg var ikke noe flinkere til å finne skjepper til mitt lys som unge enn jeg er nå, men danseoppvisninger på skolen eller en liten rolle i en av Elisabeth Gordings oppsetninger ga…

  • Pappaen min

    Pappaen til Helena, hovedperson i Ctrl+Alt+Delete, er en gammal geriljasoldat fra Sør-Afrika kalt Lenin. Boka er full av historier om livet hans, og selv om de er diktet på alle sammen, har jeg sampla ganske rått fra min egen pappas ville historier. Dermed har jeg hatt en ganske absurd telefonsamtale i dag, der jeg forsøkte…

  • Jeg har vel egentlig pleid å legge ut julegave, har jeg ikke det? En fortelling, liksom? Det skjedde ikke i år. Førjulstiden har vært … spesiell, og det får dere sikkert høre mer om seinere en gang. Jeg er i alle fall inmari fornøyd med å ha kjøpt gaver til de jeg skal være sammen…

  • | |

    Regnbuetog

    Jeg hadde ikke tenkt å si noe om det regnbuetoget. Jeg klarer ikke å la være. Jeg var i Molde på jobb, så jeg slapp å ta stilling til om jeg skulle gå. Det var jeg glad for, for jeg hadde ikke det minste lyst. Ikke fordi jeg var redd, som jeg vet mange andre…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *