Antiterrorterror

Selvsagt har Storberget rett. Datalagringsarkivet er et uvurderlig verktøy i kampen mot terror. Uten det kan ingen garantere at du ikke blir sprengt i fillebiter av en spikerbombe neste gang du går ut for å handle julegaver. 

Nå kan man tydeligvis ikke garanter det med datalagringsdirektivet, heller. Svenskene praktiserer for eksempel datalagring som om de hadde implementert det direktivet. Datalagringsdirektivet er med andre ord ikke nok. Har du lyst til å bli sprengt i fillebiter av spikerbomber, kanskje? Ikke jeg heller. 

Men hva med litt ordentlig overvåking? Vi lovlydige har jo ingen ting å tape på om politiet til en hver tid kan lese av våre koordinater på gps’en. En liten datachip er alt som skal til. Det vil kanskje oppleves som litt ubehagelig om politiet til en hver tid kan se hvor du er, men de kommer sikkert ikke til å si noe til sjefen din. Eller kona. 

Problemet er at det egentlig ikke er nok, det heller. Man kan ta de som gjorde det, men med selvmordsbombere er jo ikke det den store utfordringen. Du og jeg er like døde etter den tidligere nevnte spikerbomba selv om politiet kan spore gjerningsmannens bevegelser de siste årene med 100 % sikkerhet. Overvåkning er ikke nok. 

Det eneste som 100 % sikkert kan sikre deg og meg mot spikerbomber er en matrixlignende virkelighet. Vi kan ligge hjemme alle sammen, kobla til en virtuell verden, mens vi fores med vårt eget avfall og produserer energi nok til at Storberget og hirden hans kan styre oss alle og passe på at vi forblir kobla til. Ingen spikerbomber. Ikke noe særlig liv, heller, men faen heller. Jeg er redd. Koble meg til, er du snill.