Savn

Jeg fant enda en bok av Kopperud på biblioteket – Savn fra 1999. Den hadde en ganske teit baksidetekst som framstilte boka som en kjærlighetshistorie, og det er virkelig bare jug. Savn er en bok om krig, og om konsekvensene av krig, det kan ikke være noen krig uten kjærlighet men denne boka tenker lite om kjærlighet og mye om ideologi og vold.

Det er ikke en eneste lemlestelse her, bare traumer. Det er ikke et eneste hode som eksploderer i møte med et prosjektil, men pennen er dyppet i blod og hjernemasse, ikke blekk. Ikke fatter jeg hvordan man kan forme vakker tekst av blod og hjernemasse, men tro meg, Kopperud kan. Han kan desuten skrive klokt selv om hjernen er i blekkruset, og levende selv om blodet er på pennen.

Jeg har bare lest de to bøkene foreløpig, men jeg gjetter allerede at Kopperud på mange måter ligner Nygårdshaug – han har bare reist mer, sett mer, opplevd mer, elsket mer, forraktet mer, lest mer og forstått mer, og ikke minst har han mer enn en historie å fortelle, fryktelig mye mer enn en ting han vil si.

Jeg er fan. Gyldendal selger i tillegg til Internasjonalen Hviske i mørket fra 2008 og årets Tilfluktsrommet. Jeg gleder meg til å kjøpe og gleder meg til å lese og gleder meg til å dele.

Lignende innlegg

  • Dødsreisen

    Denne posten har vært på vei i ukesvis, altså, men jeg har slitt litt med å formulere den. «Dødsreisen er dødsbra, løp og kjøp» er liksom ikke nok, og når jeg skal forklare nøyaktig hvorfor boka er så bra, og hvorfor du skal kjøpe den, har jeg kjent grundig på at jeg ikke er litteraturviter….

  • Guro anmelder anmeldelser

    Atle Christiansens anmeldelse av romanen Transit, Aftenposten 11. april. I dag kan jeg lese i aftenposten om romanen ”Transit” som er debuten til Katrine Nedrejord. Det er en stilsikker debutroman, kan jeg lese. Et solid stykke arbeid. Det handler om å miste seg selv og å komme tilbake som en annen enn den man var. Nedrejord…

  • Internasjonalen

    Jeg er en av dem som har like varme barndomsminner knytta til biblioteket som jeg har til mitt eget jenterom. Da jeg var en hasjrøykende, forfylla tenåring som strøyk på fravær i alle fag, var jeg likevel like ofte på biblioteket som på Sub Pub. Men så snart jeg fikk penger til å kjøpe bøkene…

  • Kjøkkenbenkrealisme

    DAH har Klassekampen anmeldt «Kjøkkenbenkrealisme», så nå blir vel ingen sure for om jeg reposter notatet mitt fra tidligere i høst?  Olaug Nilsen skriver bok. Den heter kjøkkenbenkrealisme, handler om mødre og barn og sånt, og kommer i oktober. Jeg er intervjua i den. Det er mange måneder siden jeg fikk manuset på mail, og…

  • Slaget på Vigrid

    Jeg er mamma. Jeg har blitt et strukturert menneske. Jeg legger meg ikke lenger om kvelden før matboksen er rein og huset er rydda, for bitter erfaring har lært meg hva slags kaotiske morgener den slags fører til. Og når huset er rydda og matboksen er rein, ligger jeg ikke lenger våken og leser bøker…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *