Etniske skolebarn?

Publisert i Aftenposten 30. juni.

Tidligere skolebyråd Robert Wright går i mandagens Aftenposten ut og ber om at sønnens skole skal samle de etnisk norske barna i en ren norsk klasse, slik at trinnet får en norsk og to ikke-norske klasser. Som mor og lærer er jeg sjokkert over at en politiker ønsker å dele inn ungene våre på grunnlag av etnisitet. For hva er etnisitet? Dersom Stovner skole innførte en slik ordning, burde lille Henrik virkelig få plass i den norske klassen med et etternavn som Wright? I så fall burde det jo være plass til min egen blonde Trym også, til tross for hans afrikanske etternavn. Men hva om han fikk en lillesøster der genene slo annerledes ut, en lysebrun jente med krushår? Vil hun være norsk nok for Wright, mon tro? Hva med den kølsvarte nabojenta med et perfekt norsk – unntatt at hun bryter litt på svensk? Hva med våre pakistansk utseende naboer som nok har familiebakgrunn i Norge siden 60-tallet og som har norsk som førstespråk?
 
Og dersom Wright klarer å komme opp med en god definisjon på hva som er etnisk norsk nok – hvorfor i all verden skulle man samle akkurat disse barna i samme klasse? Jeg kan ikke forestille meg at min sønn deler særlig mange verdier med KrF-byrådens. Da ville det vel være bedre å samle barn fra religiøse, etnisitetsbevisste familier i samme klasse? Så kunne min sønn få gå i klasse med andre elever fra liberale, flerkulturelle hjem.
 
For det er utfordrende å ha barn på skoler med variert elevgrunnlag. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal reagere når sønnen min har lært at gutter kan leke kysseleken med alle jentene unntatt de muslimske. Eller hvordan jeg skal forklare at ”la meg bli slått til marken hvis jeg lyver” ikke er et gyldig argument i vår ikke-religiøse familie. Likevel tror jeg det er nyttig for ham å lære å forholde seg til slikt. Jeg er i alle fall helt sikker på at det er en god ting at han ikke kan forklare meg hvordan han kategoriserer barn som norske og ikke-norske – hudfarge, språk, religiøs bakgrunn og foreldrenes nasjonalitet ser i alle fall ikke ut til å ha noe å si. Det ser ut til at han definerer alle som har lyst til å være norske som norske. Det gjør meg lykkelig for at han vokser opp akkurat her.
 
De andre utfordringene, at foreldre har ulik kultur for å stille opp på skolen og andre aktiviteter, ulike forutsetninger for å hjelpe til og ulike holdninger til barn som ikke ligner deres egne, er tross alt ikke barnas problem. Det ville være fryktelig dårlig gjort av meg å nekte sønnen min den læringen som ligger i å gå i klasse med religiøse barn, bare fordi jeg kan syns det er vanskelig å drive foreldrearbeid i samarbeid med deres religionspolitiske foreldre.
 
Og den utfordringen som er barnas problem – at elever med svake norskkunnskaper setter læreren på en så hard prøve at mange av dem ikke får den opplæringen de har krav på samtidig som mange barn med gode norskferdigheter får for lite oppmerksomhet fra læreren sin – blir helt umulig å diskutere så lenge mennesker som Wright blander etnisitet inn i ligningen.