Rasisme i helsevesenet

Takk til Dag Herbjornsrud som gir en god oppsummering av hvordan Ali Farah (1970-2023) ble den siste i rekken av mennesker som har mistet livet av rasisme i Norge. Det tok 16 år før han døde som følge av at han ble nektet helsehjelp da AMK toket åpenbare tegn på hjernehinneblødning som agressivitet og mulig rus, men han døde av det til slutt. Shadia fikk aldri bli kjent med pappaen sin som han var uten epileptiske anfall og psykoser, og nå har hun mista han for godt.

I 2007 var det kontroversielt å hevde at (ofte ubevisste) rasistiske holdninger også fantes hos helsepersonell, og at det gjorde at melaninrike får dårligere helsehjelp. I dag har forskere slått fast at det er sånn. Likevel får ikke helsepersonell kursing i rasime, de har ingen mulighet for å melde avvik som mulig rasismerelaterte, pasientene har inget system der de kan melde fra om rasisme i møte med helsevesenet, det føres ingen statistikk utover den tilfeldige forskere lager selv over ulikheter i utfall etter møter med helsevesenet, og folk fortsetter å dø.

Jeg snakker mye om rasisme, og ofte spør folk hva som er det verste jeg har opplevd. Jeg svarer alltid at rasisme i helsevesnet er det verste, vi er så små i møte med dem, så redde og maktesløse og underlegne, og det å da møte noen som *føler* at du er en uverdig pasient, som ikke har lært å identifisere og analysere den følelsen, å spørre hvor den kommer fra i stedet for å rasjonalisere den etter beste evne, er ekstremt skremmende. Og øyne blir blanke og folk nikker og er sjokkerte – men lenger får jeg dem sjelden med meg. Vi snakker gjerne om rasisme i dag, folk vil gjerne forstå, men vi gjør ikke noe med rasismen, og folk er mye mindre interessert i å snakke om løsninger. Løsninger krever noe av oss. Ikke veldig mye, men noe.

Jobber du i helsevesenet, kan du for eksempel jobbe for kursing i rasisme på arbeidsplassen din. Tar du en helsefaglig utdanning kan du be om at dere får det. Jobber du administrativt innen helse, kan du jobbe for et system for registrering og rapportering. Og har du sjøl møtt rasisme i helsevesenet kan du snakke høyt om det. Det siste er ekstremt krevende, for akkurat som Ali Farah blir vi alltid møtt med mistro, med vrengte narrativer og victimblaming. Vit at det kommer til å skje. Gjør det likevel. Vi som overlevde må snakke for de som ikke gjorde det.

PS. hvis du ikke driver med noe helserelatert har jeg nok noen tips til hvordan du kan bekjempe rasisme der du er, likevel. du finner dem i boka Alle blir fri, som kan bestilles i alle nettbokhandlere eller lånes på biblioteket.