Jern

Torgrim Eggen skriver ofte morsomme bøker. Han er så rar at jeg for en gangs skyld kan lese noe på norsk og kjenne igjen universet det skrives fra, den skeive vinkelen og det skeive blikket. Denne gangen er akkurat det nesten skummelt.
 
Jeg har for det første fabla lenge om å skrive en e-bok. Altså en bok som kun kan leses på elektroniske medier, fordi skjermbildet og pekerne er en vesentlig del av fortellingen, som logisk nok må forteller i form av bloggposter, mail, PM’er og lignende. Torgrim Eggen forteller historien via bloggposter, mail, PM’er og et refusert manuskript. Det funker som faen.
 
På lærerskolen skrev jeg en oppgave i faget Kristendom, religion og livssyn. Oppgaven het noe sånt som KRISHNA KRISTOS og førte bevis for at Jesus var den gjenfødte Krishna. For øvrig syns jeg det er kjempemoro å fortelle religiøse at religionene deres bare har rappa fra alle andre religioner, å sammenligne kunst og fortellinger fra ulike religioner og å ”bevise” Gudinnens plass i alle religioner. Jeg har lest bøker som ”sverdet og begeret” av Rianne Eisler og ”Gudinnens språk” av Marija Gimbutas. Det har åpenbart Eggen også gjort, for i Jern har han bygd opp en hel nyreligiøs bevegelse på dette grunnlaget.
 
Jeg har brukt litt tid på nett. Det var noe med det bekkenløste halvåret da jeg i grunn ikke hadde så mye annet å finne på. Jeg veit ikke hvorfor Eggen har vært mye på snartmamma.com, men jeg er brennsikker på at han har funnet den ene av karakterene sine, Gro, der inne. En annen har han utvilsomt funnet et sted i min vennekrets i 1993. Han heter Ove-Loke og er en ubetalelig junkie. Jeg har dessuten vært på seminar med sektlederen Biv.
 
Det er muligens noe i det Avil skrev om denne boka. Den er kanskje ikke for alle. Hvis du ikke har noen referanser til noe av det Eggen skriver om, blir det kanskje litt slitsomt med alle e-postene og blogginleggene, og selv jeg ser jo at den siste halvdelen av boka er betydelig mindre gjennomarbeida enn den første. Ettersom den handler om våren og sommeren 2009 kan han jo heller ikke ha hatt særlig mye til å arbeide på. Men for oss som ikke er helt rette i hodet – skeive, skeve og keive, som en av oss så treffende sa det en gang, er denne boka en rein fest. Kos deg!
 

Lignende innlegg

  • Internasjonalen

    Jeg er en av dem som har like varme barndomsminner knytta til biblioteket som jeg har til mitt eget jenterom. Da jeg var en hasjrøykende, forfylla tenåring som strøyk på fravær i alle fag, var jeg likevel like ofte på biblioteket som på Sub Pub. Men så snart jeg fikk penger til å kjøpe bøkene…

  • Våroffer

    Lars Mytting er en stødig døl. Han snakker ikke for fort, han sier ikke for mye, men han kan smelle godt ifra seg om det trengs, tror jeg. Og sånn er boka hans også, omtrent som en dølahest som godt kan finne på å sparke både bak og fram. Og spør ikke meg hvorfor boka…

  • Eirabu

    For nye lesere: Kristine Tofte og jeg debuterte sammen i 2009. Jeg hadde skrevet en enkel liten spenningsroman. Hun hadde skrevet et fett første bind til et fabelaktig episk norrønt fantasyverk på det vakreste nynorsk jeg noen gang har lest. Jeg slukte den, og ba henne skynde seg hjem og skrive ferdig toeren. Bok 1:…

  • Mors bok

    Man er seg selv nærmest. Jeg er i alle fall det. Uansett hva jeg lytter til eller ser eller leser, finner jeg knagger i meg selv og mine egne historier å feste det til. ”Du er god til å trekke linjer og se sammenhenger,” sa sensor etter at jeg hadde snakka om katolisismen i tjue…

  • Den siste viking

    Jeg har jo lest litt i påska, også. Lite minneverdig krim som vanlig, krim er som csi-episoder – god tidtrøyte, og etterpå husker jeg ingen ting. Men så har jeg endelig fått lest Den siste viking av Johan Bojer, en sagnomsust bok som jeg jo har skjønt at man bør ha lest, omtrent som Bjørnson…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *