Jern

Torgrim Eggen skriver ofte morsomme bøker. Han er så rar at jeg for en gangs skyld kan lese noe på norsk og kjenne igjen universet det skrives fra, den skeive vinkelen og det skeive blikket. Denne gangen er akkurat det nesten skummelt.
 
Jeg har for det første fabla lenge om å skrive en e-bok. Altså en bok som kun kan leses på elektroniske medier, fordi skjermbildet og pekerne er en vesentlig del av fortellingen, som logisk nok må forteller i form av bloggposter, mail, PM’er og lignende. Torgrim Eggen forteller historien via bloggposter, mail, PM’er og et refusert manuskript. Det funker som faen.
 
På lærerskolen skrev jeg en oppgave i faget Kristendom, religion og livssyn. Oppgaven het noe sånt som KRISHNA KRISTOS og førte bevis for at Jesus var den gjenfødte Krishna. For øvrig syns jeg det er kjempemoro å fortelle religiøse at religionene deres bare har rappa fra alle andre religioner, å sammenligne kunst og fortellinger fra ulike religioner og å ”bevise” Gudinnens plass i alle religioner. Jeg har lest bøker som ”sverdet og begeret” av Rianne Eisler og ”Gudinnens språk” av Marija Gimbutas. Det har åpenbart Eggen også gjort, for i Jern har han bygd opp en hel nyreligiøs bevegelse på dette grunnlaget.
 
Jeg har brukt litt tid på nett. Det var noe med det bekkenløste halvåret da jeg i grunn ikke hadde så mye annet å finne på. Jeg veit ikke hvorfor Eggen har vært mye på snartmamma.com, men jeg er brennsikker på at han har funnet den ene av karakterene sine, Gro, der inne. En annen har han utvilsomt funnet et sted i min vennekrets i 1993. Han heter Ove-Loke og er en ubetalelig junkie. Jeg har dessuten vært på seminar med sektlederen Biv.
 
Det er muligens noe i det Avil skrev om denne boka. Den er kanskje ikke for alle. Hvis du ikke har noen referanser til noe av det Eggen skriver om, blir det kanskje litt slitsomt med alle e-postene og blogginleggene, og selv jeg ser jo at den siste halvdelen av boka er betydelig mindre gjennomarbeida enn den første. Ettersom den handler om våren og sommeren 2009 kan han jo heller ikke ha hatt særlig mye til å arbeide på. Men for oss som ikke er helt rette i hodet – skeive, skeve og keive, som en av oss så treffende sa det en gang, er denne boka en rein fest. Kos deg!
 

Lignende innlegg

  • Den siste viking

    Jeg har jo lest litt i påska, også. Lite minneverdig krim som vanlig, krim er som csi-episoder – god tidtrøyte, og etterpå husker jeg ingen ting. Men så har jeg endelig fått lest Den siste viking av Johan Bojer, en sagnomsust bok som jeg jo har skjønt at man bør ha lest, omtrent som Bjørnson…

  • Eirabu

    For nye lesere: Kristine Tofte og jeg debuterte sammen i 2009. Jeg hadde skrevet en enkel liten spenningsroman. Hun hadde skrevet et fett første bind til et fabelaktig episk norrønt fantasyverk på det vakreste nynorsk jeg noen gang har lest. Jeg slukte den, og ba henne skynde seg hjem og skrive ferdig toeren. Bok 1:…

  • Guro anmelder anmeldelser

    Atle Christiansens anmeldelse av romanen Transit, Aftenposten 11. april. I dag kan jeg lese i aftenposten om romanen ”Transit” som er debuten til Katrine Nedrejord. Det er en stilsikker debutroman, kan jeg lese. Et solid stykke arbeid. Det handler om å miste seg selv og å komme tilbake som en annen enn den man var. Nedrejord…

  • |

    Brødrene Løvehjerte

    Det er mye som var genialt på åttitallet som ikke har tålt tidens tann. Anne Cath. Vestly er fullstendig utdatert, Pelle og Proffen er så treigt at ungene sovner før de har lest ti sider, indianerbøker er virkelig ikke hva de engang var, Skyggen over steinbenken, Tordivelen flyr i skumringen og Jørgen + Anne er…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *