Dødsreisen

Denne posten har vært på vei i ukesvis, altså, men jeg har slitt litt med å formulere den. «Dødsreisen er dødsbra, løp og kjøp» er liksom ikke nok, og når jeg skal forklare nøyaktig hvorfor boka er så bra, og hvorfor du skal kjøpe den, har jeg kjent grundig på at jeg ikke er litteraturviter. Men nå har jeg tenkt, så nå skal du få høre:

Dødsreisen av Caterina Cattaneo handler om vikingetida. Ikke om heltmodige krigere og stakkars røvede treller og denslags, men om vikingetidas verdensanskuelse og oppfatninger omkring mennesker, guder og andre vesner, og forholdet mellom dem. Og så er det en bok om å være femten år og uten kontroll over sitt eget liv, og om de valgene ingen, verken guder eller mennesker kan ta fra deg. Den er altså både lett å kjenne seg igjen i og tankemat, en fortelling som er universell, men samtidig  lærerik om en spesifikk kultur. Den er dessuten både veldig, veldig lettlest, med klart, enkelt språk og korte setinger, og  utfordrende for intellektet med kompliserte forestillinger og utfordrende handlingsforløp.

Best av alt: Det er den første av flere bøker om Tora. Jeg tror det er første gang jeg leser bind 1 i en serie der heltinna dør midt i boka, men jeg har lest mange serier, og grepet er simpelthen genialt. Bare Gudene veit hva som skjer med Tora nå, og jeg er rimelig trygg på at forfatteren vil utnytte den enorme friheten hun har skaffet seg til å fortsette å både overraske og utfordre. I et språk selv de mest lesesvake ungdomsskoleelevene bør klare.

Dermed har vi en historisk ungdomsroman som er dagsaktuell, lettlest, spennende og lærerik på en gang. Klart du skal kjøpe den! Dette er julegaven til alle de som er for gamle for Blodmånenatta, så nå er handelen i boks for alle barna du kjenner unntatt de aller yngste. De kan få Tractionman (se tidligere post), og vips, var den hodepinen forbi.

Lignende innlegg

  • Slaget på Vigrid

    Jeg er mamma. Jeg har blitt et strukturert menneske. Jeg legger meg ikke lenger om kvelden før matboksen er rein og huset er rydda, for bitter erfaring har lært meg hva slags kaotiske morgener den slags fører til. Og når huset er rydda og matboksen er rein, ligger jeg ikke lenger våken og leser bøker…

  • Guro anmelder anmeldelser

    Atle Christiansens anmeldelse av romanen Transit, Aftenposten 11. april. I dag kan jeg lese i aftenposten om romanen ”Transit” som er debuten til Katrine Nedrejord. Det er en stilsikker debutroman, kan jeg lese. Et solid stykke arbeid. Det handler om å miste seg selv og å komme tilbake som en annen enn den man var. Nedrejord…

  • Begrav meg stående

    Dere veit romfolket og tiggingen og Sofienberg og Årvoll og sånn? Det var en sak det var lett for meg å møte prinsippielt: Folk kan ha problemer men de er ikke problemer, å uttale seg kategorisk om en etnisk gruppe er pr. def. rasisme, å snakke om mennesker som om de ikke er mennesker, er…

  • Eirabu

    For nye lesere: Kristine Tofte og jeg debuterte sammen i 2009. Jeg hadde skrevet en enkel liten spenningsroman. Hun hadde skrevet et fett første bind til et fabelaktig episk norrønt fantasyverk på det vakreste nynorsk jeg noen gang har lest. Jeg slukte den, og ba henne skynde seg hjem og skrive ferdig toeren. Bok 1:…

  • Kjøkkenbenkrealisme

    DAH har Klassekampen anmeldt «Kjøkkenbenkrealisme», så nå blir vel ingen sure for om jeg reposter notatet mitt fra tidligere i høst?  Olaug Nilsen skriver bok. Den heter kjøkkenbenkrealisme, handler om mødre og barn og sånt, og kommer i oktober. Jeg er intervjua i den. Det er mange måneder siden jeg fikk manuset på mail, og…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *