Å fylle L-ordet med mening

Siri Lindstad er lesbisk feminist som skriver om kjønn og seksualpolitikk på dagtid og ligger våken hele natten og ser alle sesongene av «The L-word» igjen og igjen. Dessuten har hun en stund hatt en arbeidsgiver som sendte henne land og strand rundt, sånn at hun kunne avtale kaffemøter med lesbiske fra Hammerfest til Stavanger for å høre hva de tenker er meningen med det lesbiske livet. Resultatet er en slags gjennomgang av ulike lesbiske identiteter og sosialiseringsmønstre fra nord til sør, fra 1970 til i dag, bundet sammen av scener fra tv-serien «The L-word», i bokform, utgitt på eget forlag, selvsagt. Siri selger seg jo ikke.

Det kunne kanskje blitt intellektuelle og alvorlige greier, men når boka åpner med en norsk utgave av «our chart», kartet som viser hvordan de ulike karakteriene i tv-serien er knyttet sammen av sine seksuelle erfaringer (Jeg har hatt sex med Lisa, som har hatt sex med Kari, som har hatt sex med Per som har hatt sex med deg = fire streker fra deg til meg), er tonen i grunn satt. Dette er en popkulturell gjennomgang, den er like enkel og morsom å lese som en gjennomsnittlig HBO-serie er å se. For de av oss som har brukt mye tid på å finne meninga med lesbelivet gir den rikelig anledning til å gjennkjennelse og mimring. Samtidig vil nok de aller fleste av oss få både nye kunnskaper om lesbisk folk og fe, og en og annen ny tanke å tygge på.

For hvorfor er det helt greit å være lesbe, bare man ikke er «typisk»? Hvorfor er vi så opptatt av å ta avstand til det miljøet de fleste oss er aktive deltakere i? Hvorfor kan heterokulturen elske en feminin, homofil mann men aldri, aldri en maskulin, lesbisk kvinne?

Ikke veit jeg. Men jeg er nok litt nærmere å ha gjort meg opp en mening enn jeg var før jeg leste boka. Og lese den, det bør du også gjøre, enten du er lesbisk eller ikke. Vi er overalt, vet du, så før du vet ordet av det kan du få god bruk for å vite noe om oss.