Kapittel!

Da jeg var i Stavanger for noen uker siden, oppdaget jeg at jeg alt for sjelden er i Stavanger. Det er en del folk som bor eller har bodd der som snakker om enorme klasseforskjeller og oljerike drittunger og de vanlige småby-småhodene, moralens voktere og religionens klør, men jeg bor jo tross alt ikke i Stavanger, så det der trenger jeg ikke forholde meg til. De veldig koselige små trehusene, derimot, kaiene med barbeinte gitarister, det bittelille sentrumet der alt du kan forestille deg finnes på en halv kvadratkilometer og ingen ting er så langt unna at det er pes å gå dit, kafeen Bøker og Børst som egentlig er et antikvariat du kan drikke deg full i, de andre kafeene og barene som bare er søte alle sammen og ikke minst fulle av folk som helt uten foranledning rekker fram labben, hilser og slår av en prat, alt det forholder jeg meg til. At Stavanger i tillegg ligger mellom vann, vann og vann, på vestkysten, at man kan lukte havet og kjenne at man er nær evigheten, er ikke dumt, det heller. Forrige gang jeg satt på Sola flyplass, var jeg alt i gang med å planlegge hvordan jeg skulle overbevise kona mi om at jeg måtte tilbake igjen fort som fy, til tross for at vi er så blakke som fy om dagen.

I planen inngikk Kapittelfestivalen, Stavangers litteraturfestival, som jeg ikke hadde sett programmet til, men likevel insisterte på at det var dødsviktig å delta på. Og da et av disse stavangermenneskene som gjør Stavanger til en stasby både tilbød en seng og en plass i vestlandsmesterskapet i poesislam (noe som hvis man legger godviljen til nesten kan kalles en jobb), fikk jeg det som jeg ville. På torsdag fløy jeg vestover til festival.

Stavanger er fortsatt fabelaktig. Folk er så søte at det er vanskelig å motstå fristelsen til å slikke litt på dem. Men når jeg først var på litteraturfestival syns jeg jo jeg måtte se om det var noe litteratur der, også, og dermed oppdaget jeg til min overraskelse at Kapittel hadde et vilt bra program i år. Jeg har sett Bjørn Sortland sjarmere tiåringer, og attenåringer, og voksne, med en proff, gjennomarbeida selvfølgelighet som får meg til å bøye meg i støvet og kalle ham helt. Jeg har sett Ingvild Rishøy lede en gruppe barn som egentlig var alt for små til å ta noen form for instruksjon gjennom en tjue minutters produksjon av det som ble en helt fantastisk billedbok. Jeg har sett Tore Renberg holde fire hundrede attenåringer så i sin hule hånd at jeg lurte på hvorfor han ikke stagediva når han hadde sjansen. Jeg har hørt Vigdis Hjorth lese fra en bok jeg gleder meg til å lese selv om jeg er lei for at jeg ikke kan få henne til å lese den for meg. Jeg liker egentlig mye bedre å lese selv enn å bli lest for, men faderullan, den dama kan male med stemmen! Jeg har blitt imponert av gode intervjuere, og jeg har sett Helene Uri turnere en som kanskje ikke var så god – ikke det at Wenche Mulhausen er dårlig, men hun er jo akademiker og det var nok litt vanskelig å gi publikum det de ville ha (altså Helene Uri) i stedet for det hun selv hadde å by på (altså noe svevende betraktninger og veldig store ord om kjønn og sånt). Jeg skal i alle fall lese Kjerringer, men så mye kjønnsteori blir det nok ikke.

Hun der stavangerstasdama som lånte bort ei seng heter forresten Ingeborg Sanner, og hun er en glitrende slamleder. Dermed ble det en glitrende slam, gode poeter som slo seg løs uansett om de var utgitte og skal bli veldig berømte snart eller sto på en scene for første gang. Det er gøy å vinne når man har god konkurranse, og det hadde jeg og det gjorde jeg og et eller annet sted i de Breimske røttene mine syns jeg det er veldig stas å være vestlandsmester og dermed bar det ut på feiring. Det gikk bra så lenge jeg holdt meg til de litterære, men da Bøker og Børst stengte var det ei anna stavangerstasdame som tok meg med på homodisko, og da var jo løpet kjørt. De spilte I will survive og homoene hadde flagg på hodet og ei jente som kanskje var femten serverte sjekkereplikker fra nittitallet og jeg lurer på om jeg var skikkelig motbydelig overlegen mot henne, i så fall har fylla skylda, og jeg er innmari lei for det. Jeg burde ha tatt meg tid til å forklare at jeg ikke ligger med folk som ikke har fått kjønnshår enda og at dette prinsippet ikke er personlig rettet mot henne på noen måte.

I alle fall ble det lys morgen, lys som skar i øya, faktisk, men helt om natten kan være helt om dagen, også, og jeg holdt virkelig hele dagen og avslutta med ICORN-foredrag om skulle handle om hvordan språk kunne bane vei for folkemord, jeg trodde det skulle handle om språk og folkemord, det viste seg å faktisk handle om hvordan folk kan få seg til å drepe blindt litt sånn uavhengig av språk, og så ble det ikke så interessant, særlig ikke fordi foredragsholderen var en flink majoritetsmann som ikke klarte å se at det var relevant for problemstillingen at det er mennesker som vokser opp med ideen om sin egen naturlige privilegerte status fordi de er majoritetsmenn, som når de oppdager at den virkelige verden er full av damer som ikke viser dem tilbørlig respekt, eller som når de slutter å være majoritet,  Ikke orker  å tilpasse seg verden og i stedet bestemmer  seg for å tilpasse verden til seg selv. Jeg var ikke helt sikker på om det var god bruk av tida når jeg kunne ha drukket fra fri bar i stedet, men så skulle jeg i alle fall ut, jeg måtte bare hjemom det lånte badet først, bytte briller med linser og pudre nesen, typ. Den nesen endte opp med å finne puta i stedet, og dermed kom jeg ganske uthvilt hjem til familien søndag formiddag. Forhåpentligvis hjelper det på neste gang jeg begynner å mase om å få reise til Stavanger. Det blir ikke så lenge til, kjenner jeg. Er det noen som har tips om gode unnskyldninger for å reise sånn om en uke eller to?