Til Lillehammer!
Andre mennesker drar til Voss på ekstremsportveko eller haiker Sør-Amerika rundt eller driver homokamp i Uganda eller … ja, du skjønner tegninga. De oppsøker fare, spenning og mening. Selv foretrekker jeg en homovennlig strand i et Gurovennlig land med menneskevennlige temperaturer, sånn vanligvis. Men denne uka skal jeg faenmeg få nok spenning, jeg også. På Lillehammer.
Lillehammer er kanskje ikke det farligste eller mest spennende stedet sånn til vanlig, men Litteraturfestival er heftige greier, har jeg hørt. Jeg har varma opp ved å gradvis senke forbruke av mat og like gradvis øke forbruket av hvitvin med farris, for å venne meg til ukas diett. Jeg har trent og trent på elokvent tale og stødig gange i høye hæler på tidligere nevnte diett. Jeg har lest Wikipedia-sammendrag av bøkene til en hel masse folk jeg er redd jeg må snakke med som jeg ikke har lest. Jeg har henta inn forsterkninger: Lajla skal guide meg rundt i Lillehammer så jeg ikke går meg vill, mamma kommer på torsdag for å holde meg i hånden før og forikre meg om at jeg ikke har driti meg ut for all evighet etter at jeg har lest i parken og kona kommer på fredag for å holde meg i hånden under og skjenke meg fryktelig full etter poesislamen på fredag.
Likevel sitter jeg her med kofferten min og lurer på hvorfor jeg ikke valgte strand i stedet. Det er fint på Naxos på denne tiden, og ingen der bryr seg det minste om om jeg kan si interessante og nyskapende ting om løsrivelse, ingen forstår nok norsk til å skjønne det om jeg blir stående fast midt i et dikt, og ingen ville bedt meg om å sitte en halvtime på utstilling for å signere bøker ingen vil ha. Når jeg tenker over det, kan det jo hende at fallskjermhopping også ville være å foretrekke. Men men, det er litt seint å tenke på det nå. Lillehammer, here I come!