Blogg

  • Eirabu

    For nye lesere: Kristine Tofte og jeg debuterte sammen i 2009. Jeg hadde skrevet en enkel liten spenningsroman. Hun hadde skrevet et fett første bind til et fabelaktig episk norrønt fantasyverk på det vakreste nynorsk jeg noen gang har lest. Jeg slukte den, og ba henne skynde seg hjem og skrive ferdig toeren. Bok 1:…

  • Håp

    Jeg siterer min egen konfirmasjonatale: Alt som har blitt borte kan finnes igjen, men mister du håpet, må du finne det først … så legg litt håp er det er lett å finne! Vit hvor du kan finne håp, og gå øyeblikkelig dit hvis du mister det … Så kan du gå ut i verden…

  • Boblelunsj

    I går holdt jeg konfirmasjonstaler igjen. Det er alldeles latterlig hvor fort de går, årene mellom disse konfirmasjonsoppdragene. Konfirmantene var akkurat like søte som i fjor og familiene var like tårevåt stolte og bunadene like side og store over brystet og lakkskoene akkurat like vanskelige å stokke føttene i. Nok om det, liksom.  Jeg spiste…

  • |

    Rosekoret

    Jeg sang i rosekoret i går. Ikke det mest naturlige, jeg avskyr folkemengder og syns nok barn av regnbuen er litt klein. Jeg synger ikke i kor, og jeg skjermer meg så godt jeg kan mot den pågående rettssaken. Like fullt: Der sto jeg på Youngstorget med 40.000 andre. Jeg sto der til forsvar for…

  • Øv!

    Kjære venner. Jeg vet vi er mange som fjerner avocadosteiner med kniv selv om vi har hørt tusen ganger at det er dumt. Ettersom jeg har bedrevet en hel masse erfaringslæring den siste uka, tenkte jeg jeg skulle gi dere andre som gjør sånt tips til ting dere bør øve på, sånn i tilfelle rottefelle:…

  • | |

    Demonisering

    Mona Nesje vil ikke demonisere kreftene som arbeider mot rasisme. Jeg tenker at hvis sannheten er demoniserende, får folk heller leve med litt demonisering. Dette er bare min sannhet, men jeg var der, jeg levde den, og uansett hvor mange andre sannheter som finnes der ute, gjelds denne også. Og så mye pes som jeg…

  • |

    Svik

    Hvor skal man begynne? Med en kjapp oppsummering, kanskje, til glede for nye lesere: Jeg har vanka på Blitz i min ungdom. Der traff jeg Karen. Jeg var søtten, hun var femten, og plutselig en dag hadde hun blitt nynazist. Hun ga nynazistene navnelister og personlig informasjon om oss. Hun var ikke den eneste lekkasjen,…

  • |

    Skam.

    Jeg husker historietimene på skolen. Bildene av skjeletter trukket med sprukken hud, hauger av dem, bleke og nakne i ubarmhjertig blitzlys. Fortellingene om Grini, om samhold og håp, men også om sult og fortvilelse. Aller størst inntrykk gjorde en liten fortelling om tortur: En motstandsmann blir bakbundet og trukket med en murtrapp etter føttene med…