|

E-boka kommer?

Jeg har vært på info-møte om e-bøker. Jeg tror kanskje alle andre som har noe med forlaget mitt å gjøre var invitert, men det var ikke akkurat fullt hus. Heldigvis gikk de ikke glipp av så mye, for det var ikke så innmari informativt heller.
 
Det var veldig mye matte. Jeg er ikke så god i matte, men jeg er ikke helt dum, heller. Jeg skjønner at det ikke hjelper meg at jeg får en større prosent av pengene hvis det er færre penger i utgangspunktet. Og jeg skjønner at forlagene må betale like mye for redaksjonelt arbeid og setting og at de ikke bare kan slutte med markedsføring. Jeg skjønner også at det de sparer på trykking og lagerplass, blir spist opp av det vanvittige momskravet. Så vidt jeg forstår, må altså en e-bok koste nøyaktig like mye som en papirbok for at det skal lønne seg like godt for forlaget og like dårlig for meg å gi ut bøker.
 
Jeg skjønner også at ingen gidder å betale 370 kroner for en e-bok. Seriøst, liksom. Man får de engelskspråklige bøkene for en femtilapp, og all norsk litteratur fra 80- og 90-tallet er jo nettopp gjort tilgjengelig gratis! Nei, tar jeg ikke mye feil, vil folk syns at 100-120 kroner er makspris for en e-bok.
 
Da hjelper det ikke en gang om Finansdepartementet skulle finne på ikke kreve moms på en bok bare fordi den er skrevet med elektronisk blekk. Boka vil fortsatt måtte koste 280 kroner for at ikke forlagene skal gå konk, litteraturviterne skal bli NAV-ansatte og forfatterne skal bli klientene deres. Det vil fremdeles oppleves som en uakseptabelt høy pris.
 
Alt dette var rimelig lett å forstå. Det jeg absolutt ikke klarer å fatte, er hvorfor forlagene ønsker å selge norske e-bøker dersom situasjonen er som de sier at den er. Det er jo som å grave et dypt hull og kjøpe revolver til sin verste fiende! Jeg mener, det er faktisk ikke sånn at de må. Folk kjøper papirbøker, de, så lenge de ikke har noe alternativ på norsk. Og om alternativene etter hvert dukker opp, vil de ikke ta av før de er ekstremt enkle og brukervennlige, og det blir de bare hvis alle forlagene slår seg sammen og lager en løsning – slik de nå gjør.
 
Alternative forklaringsmodeller:
– Forlagene er ærlig mest av alt opptatt av fremtiden til norsk språk og går i døden for å forhindre at engelskspråklig litteratur overtar det norske e-bokmarkedet.
– Forlagsdirektørene er lei av jobbene sine og leter etter en vei ut.
– Foredragsholderen løy så det rant av ham, for å få det til å se ut som om forlagene ikke hadde rom for å gi forfatterne en større del av kaka.
– Forlagene planlegger å late som om de satser på e-bøker, for så å late som om ingen ville kjøpe, kalle det hele en fiasko og utsette problemet enda noen år.
– Forlagene er drittlei kravstore norske forfattere og ønsker å bli kvitt oss for å overleve på serielitteratur, billige oversatte bøker og en og annen bestselger.
 
Ja, ja. Øl, noen?

Lignende innlegg

  • |

    Etniske skolebarn?

    Publisert i Aftenposten 30. juni. Tidligere skolebyråd Robert Wright går i mandagens Aftenposten ut og ber om at sønnens skole skal samle de etnisk norske barna i en ren norsk klasse, slik at trinnet får en norsk og to ikke-norske klasser. Som mor og lærer er jeg sjokkert over at en politiker ønsker å dele…

  • |

    Yellowface

    Har sett introen til det Ramm-showet og tenker at NRK mangler noe kompetanse, altså. Hvis alle som jobber i den redaksjonen bor under en stein bør de kanskje hente inn noen som følger bittelitt med i tida vi lever i, som av og til leser en kronikk eller nyhetssak, eller kanskje til og med en…

  • |

    Svik

    Hvor skal man begynne? Med en kjapp oppsummering, kanskje, til glede for nye lesere: Jeg har vanka på Blitz i min ungdom. Der traff jeg Karen. Jeg var søtten, hun var femten, og plutselig en dag hadde hun blitt nynazist. Hun ga nynazistene navnelister og personlig informasjon om oss. Hun var ikke den eneste lekkasjen,…

  • Italia, assa.

    Hallo, regnet. Takk for sist! Om jeg har savna deg? Beklager, men jeg kan ikke si det. Faktisk må jeg innrømme at ditt fravær nok var det som gjorde følelsen av lykke så sterk da vi landa på Malpenza. I sol og seksogtyve varmegrader. Det kunne faktisk ha blitt ubehagelig varmt, hadde det ikke vært…

  • Natta.

    Jeg hater å stå opp om morgenen. Jeg har blitt ganske flink, årevis med en unge som til nød kunne strekke seg til å bli liggende til halv fem har gjort at jeg ikke lenger syns synd på meg selv når klokka ringer klokka sju. Jeg går ikke lenger sovende i dusjen, jeg kan smile…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *