|

Å grave bikkjene opp igjen

Å la sovende hunder ligge har vel aldri egentlig ligget for meg. Likevel – jeg var jo litt usikker å om det var lurt for meg (og ikke bare for boka jeg skriver) å reise til Sør-Afrika for å grave opp så mye av pappas historie som mulig. En ting er å høre fortellinger fra langt borte for lenge siden. Noe helt annet er å se fengselscellene, de hullete teppene, gitteret, piggtråden, passbøkene, appellkommiteen for bestemmelse av rasetilhørighet, de støvete gatene, hostellene og de ulovlige barene, politibatongene og håndjernene, sykehuset, kjøkkenbordet, kameratene, bildene av den unge mannen med en holdning akkurat som lillebrors, av bilen han kjørte flyktninger til grensa i, av politivolden på åttitallet, lyden av mennesker som knuses, kuler mot kjøtt og skaller mot stein.

Jeg tror det er det lureste jeg har gjort noen gang. Hunder råtner nå engang kjappest i sola. Og i helvete for en historie jeg er så heldig å få fortelle!

Likevel – fem dager i bushen nå blir ikke feil nå. Selv om jeg nok må spille rollen som den eksentriske gamle dama som drar på tur med europeiske drittunger og israelske veteraner på tjue. Jeg har allerede hilst på sjiraffer og nesehorn og kuduer – sånn i tillegg til en enorm mengde esler, høner og geiter. De var alle veldig hyggelige, så jeg satser på at løvene ikke spiser meg, de heller.

Lignende innlegg

  • Tigger.

    Jeg kjøpte Folk er folk av en hyggelig fyr fra Bulgaria i dag. Der skriver Lena Ulven om søvnløshet og andre luksusproblemer, og underveis forteller hun at hun har stjålet i en butikk en gang. En leverposteiboks, fordi hun ikke ville be foreldrene sine om penger.  ”Typisk drittunger”, skriver hun, og så sammenligner hun seg…

  • |

    Religion

    Jeg elsker face. Her får jeg følge med på livene og tankene til en masse mennesker jeg egentlig ikke kjenner godt nok til at de irl ville finne på å fortelle meg at de har skitne kjøkkengulv, sover for lenge, stemmer frp eller er religiøse. Jeg tør påstå at face gjør livet mitt rikere, og…

  • |

    Å kunne tegne

    I påska spanderte jeg på meg skikkelige blyanter, skikkelig tegnepapir – og tid til å tegne. Det er en deilig unyttig luksus, for jeg kan ikke tegne. Ikke sånn og forstå at jeg ikke kan tegne en hånd eller en motorsykkel sånn at du skjønner at det er en hånd eller en motorsykkel. Og slett…

  • Håp

    Jeg siterer min egen konfirmasjonatale: Alt som har blitt borte kan finnes igjen, men mister du håpet, må du finne det først … så legg litt håp er det er lett å finne! Vit hvor du kan finne håp, og gå øyeblikkelig dit hvis du mister det … Så kan du gå ut i verden…

  • |

    Gaza

    Hvordan er det egentlig meningen at man skal forholde seg under et pågående folkemord? Skal jeg bare drikke te og spise knekkebrød som vanlig mens en million barn verken har vann eller mat? Skal jeg liksom hente fram macen og jobbe mens to millioner mennesker ikke har annet lys enn sola og granatene? Skal jeg…

  • |

    Brødrene Løvehjerte

    Det er mye som var genialt på åttitallet som ikke har tålt tidens tann. Anne Cath. Vestly er fullstendig utdatert, Pelle og Proffen er så treigt at ungene sovner før de har lest ti sider, indianerbøker er virkelig ikke hva de engang var, Skyggen over steinbenken, Tordivelen flyr i skumringen og Jørgen + Anne er…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *