Ubrukelige facebook!

Jeg hadde egentlig lova meg sjøl å aldri klage på facebook. Jeg velger å være der, jeg veit at det ikke finnes personvern der, og jeg gir faen i hva de gjør med bildene av feriehuset mitt. At de spionerer på meg etter at jeg har logga av er jo litt ugreit, men herrergud, det er det sikkert mange andre som gjør også. Men nå har jeg sjuhundreogmange venner på face, jeg har sekshundreogmange følgere på ordatoriet, og jeg savner alle etter at facebook ble terminalt sykt.

For meg er face nemlig døende. Jeg aner ikke om det skjer noe nytt her, for jeg får bare se det face vil at jeg skal se. Med sjuhundreogmange venner kan det plutselig gå tre timer uten at det skjer noe nytt i feeden min. Jeg kan ikke velge hva jeg skal se i min egen feed, det finnes ikke lenger noen funksjon for å redigere den – den er med andre ord ikke lenger min. I håp om å faktisk få følge med på hva som skjer, har jeg begynt på den sinnsyke jobben å legge alle vennene mine inn som «nære venner» – slekt, bestevenner, bekjente, folk jeg aldri har truffet og de jeg gikk på barneskolen med. Jeg har lagt dem  til her fordi jeg vil se hva de holder på med, for pokker, og hvis jeg ikke vil det klarer jeg faktisk å sjkule dem selv. Jeg har ikke noe behov for at face skal ta det valget for meg. Jeg har brukt en evighet på det. Jeg er ferdig med E.

Nå er feeden min litt mer spennende, men like føkkings kaotisk. Topphendelser kan bli liggede i et døgn, under kommer nyere hendelser sortert etter et system jeg ikke har klart å trenge til bunns i, slik at jeg ikke fatter hvordan jeg skal se hva som er nytt siden sist jeg logga på. Scroller jeg nedover kommer ting som skjedde for fem timer siden innimellom det som har skjedd det siste timen, og jeg får ikke med meg halvparten av det jeg faktisk har klart å få fram på feeden.

Jeg skjønner jo at andre har det på samme vis, for selv om stadig flere liker Ordatoriet, er det plutselig halvparten så mange som leser det jeg skriver her. Eller en tredjedel. Jeg antar at det ikke lenger er sånn at man får opp ting i feeden bare fordi man har sagt at man liker det. Det er opp til face å bestemme om du liker det godt nok.

Resultatet er at jeg ikke oppdatterer status lenger. Ikke noen vits, det, når ingen ser hva jeg skriver unntatt overvåkerne til face. Det kommer ikke noen særlige notater her lenger, heller. Ingen vits, for det er knapt noen som leser dem. Kanskje er det også litt av grunnen til at feeden min er død – ingen andre oppdatterer, heller. Eller skriver noe.

Så dør face, da. Ikke fordi de er kriminelle, overvåker oss eller stjeler greiene våre, men fordi de plutselig tror de kan gjøre alt det uten å tilby noe til gjengjeld. Kunne de ikke venta til Google+ hadde tatt seg opp såpass at vi hadde et godt alternativ? Mumle.