Skeiv

Nrk Ytring ville ikke ha saksopplysningene rundt begrepet «skeiv» som de publiserte en skikkelig rar kronikk om her om dagen, så da legger jeg den her i stedet. Tusen takk til alle som deltok med opplysninger i den forrige tråden om temaet, særlig Torstein Dahle.

Begrepet skeiv er ikke en innrømmelse, men en protest mot normene vi bryter med.

Magnus Farstad Andersen skriver på NRK Ytring 28. august et innlegg om begrepet «skeiv» som krever en historisk og etymologisk oppklaring. Skeiv er nemlig ikke et ord som erstatter for eksempel «bifil» eller «transperson», men et paraplybegrep som kommer i tillegg. Vi bruker det når vi trenger å snakke om hele storfamilien av folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller når vi ikke har lyst til å definere oss selv nærmere enn at vi ikke er cis-folk som bare er interesserte i cis-folk av motsatt kjønn.

Tidlig på nittitallet begynte det å bli vanskelig å snakke om skeive, fordi vi mangla ordet «skeiv». På sekstitallet sa man jo bare «homoseksuell», så kom «homofile og lesbiske», så «lesbiske, homofile og bifile (lhb)», så «homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle (lhbt)» så «homofile, lesbiske, bifile, transfolk og interseksuelle (lhbti)» og så orka vi ikke legge til flere bokstaver. På engelsk brukte de begrepet «queer». Det betyr betyr rar, mentalt ustabil, annerledes, mistenkelig, og hadde tidligere vært en negativ måte å omtale skeive når man ikke egentlig ville innrømme at det fantes skeive, men den skeive bevegelsen tok ordet tilbake og gjorde til sitt. Det ordet mangla på norsk. Det var mange diskusjoner om hvilket begrep vi kunne bruke som var like inkluderende og kunne favne alle i bevegelsen vår, også de vi ikke hadde egne ord for, eller ikke visste at fantes der enda.

Det er uklart hvordan begrepet «skeiv» ble til, men det ble i alle fall brukt i oversettelsen av det Ed Shermans teaterstykke «Bent» så tidlig som i 1980. Utover 80- og 90 tallet ble det i noen sirkler brukt på samme måte som «friend of Dorothy», en spøkefull kode. Da vi trengte et vidtfavnende begrep for folk som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer, lå det i alle fall der som en mulighet.

I motsetning til «queer» har det aldri blitt brukt av andre om oss. Vi lagde det sjøl, som en motsats til «streit» som vi lenge hadde brukt om alle som fulgte normene for kjønn og seksualitet. Det formidler at vi ikke er «rette», sånn vi har blitt fortalt at vi skal være, og at det er noe vi er stolte av. Men også at mange av oss har blitt vindskeive av å stå i sånne stormer som oppstår når man bryter normer. Vi er skeive som fjellbjørka, og som den knekker vi faen ikke, og ikke rotvelter vi, heller. Begrepet rommer styrke, motstand og fellesskap.

I 1993 skifta «Homofilmfestivalen» navn til «Skeive filmer». I 1997 ble «Homodagene» til «Skeive dager», og i 2004 ble «Ungdomsgruppa i LLH» til «Skeiv ungdom». Og sjøl om filmfestivalen nå heter Fusion og Skeive dager har blitt Oslo Pride, har «skeiv» blitt det begrepet vi bruker for å favne om alle slags seksuelle eller kjønnsmessige normbrytere. Det er vårt ord, om vår familie og om oss sjøl, laga som et ledd i kampen for å sjøl få definere begge deler.