| |

Skeiv

Nrk Ytring ville ikke ha saksopplysningene rundt begrepet «skeiv» som de publiserte en skikkelig rar kronikk om her om dagen, så da legger jeg den her i stedet. Tusen takk til alle som deltok med opplysninger i den forrige tråden om temaet, særlig Torstein Dahle.

Begrepet skeiv er ikke en innrømmelse, men en protest mot normene vi bryter med.

Magnus Farstad Andersen skriver på NRK Ytring 28. august et innlegg om begrepet «skeiv» som krever en historisk og etymologisk oppklaring. Skeiv er nemlig ikke et ord som erstatter for eksempel «bifil» eller «transperson», men et paraplybegrep som kommer i tillegg. Vi bruker det når vi trenger å snakke om hele storfamilien av folk som bryter med normer for kjønn og seksualitet, eller når vi ikke har lyst til å definere oss selv nærmere enn at vi ikke er cis-folk som bare er interesserte i cis-folk av motsatt kjønn.

Tidlig på nittitallet begynte det å bli vanskelig å snakke om skeive, fordi vi mangla ordet «skeiv». På sekstitallet sa man jo bare «homoseksuell», så kom «homofile og lesbiske», så «lesbiske, homofile og bifile (lhb)», så «homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle (lhbt)» så «homofile, lesbiske, bifile, transfolk og interseksuelle (lhbti)» og så orka vi ikke legge til flere bokstaver. På engelsk brukte de begrepet «queer». Det betyr betyr rar, mentalt ustabil, annerledes, mistenkelig, og hadde tidligere vært en negativ måte å omtale skeive når man ikke egentlig ville innrømme at det fantes skeive, men den skeive bevegelsen tok ordet tilbake og gjorde til sitt. Det ordet mangla på norsk. Det var mange diskusjoner om hvilket begrep vi kunne bruke som var like inkluderende og kunne favne alle i bevegelsen vår, også de vi ikke hadde egne ord for, eller ikke visste at fantes der enda.

Det er uklart hvordan begrepet «skeiv» ble til, men det ble i alle fall brukt i oversettelsen av det Ed Shermans teaterstykke «Bent» så tidlig som i 1980. Utover 80- og 90 tallet ble det i noen sirkler brukt på samme måte som «friend of Dorothy», en spøkefull kode. Da vi trengte et vidtfavnende begrep for folk som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer, lå det i alle fall der som en mulighet.

I motsetning til «queer» har det aldri blitt brukt av andre om oss. Vi lagde det sjøl, som en motsats til «streit» som vi lenge hadde brukt om alle som fulgte normene for kjønn og seksualitet. Det formidler at vi ikke er «rette», sånn vi har blitt fortalt at vi skal være, og at det er noe vi er stolte av. Men også at mange av oss har blitt vindskeive av å stå i sånne stormer som oppstår når man bryter normer. Vi er skeive som fjellbjørka, og som den knekker vi faen ikke, og ikke rotvelter vi, heller. Begrepet rommer styrke, motstand og fellesskap.

I 1993 skifta «Homofilmfestivalen» navn til «Skeive filmer». I 1997 ble «Homodagene» til «Skeive dager», og i 2004 ble «Ungdomsgruppa i LLH» til «Skeiv ungdom». Og sjøl om filmfestivalen nå heter Fusion og Skeive dager har blitt Oslo Pride, har «skeiv» blitt det begrepet vi bruker for å favne om alle slags seksuelle eller kjønnsmessige normbrytere. Det er vårt ord, om vår familie og om oss sjøl, laga som et ledd i kampen for å sjøl få definere begge deler.

Lignende innlegg

  • |

    Rosekoret

    Jeg sang i rosekoret i går. Ikke det mest naturlige, jeg avskyr folkemengder og syns nok barn av regnbuen er litt klein. Jeg synger ikke i kor, og jeg skjermer meg så godt jeg kan mot den pågående rettssaken. Like fullt: Der sto jeg på Youngstorget med 40.000 andre. Jeg sto der til forsvar for…

  • |

    Andre menneskers liv

    – Er det noen av personene i boka som ligner på deg? Spør journalistene. Skandaletørsten lyser av øynene deres, for mine karakterer er jo for det meste tvers igjennom umoralske og forkastelige mennesker. Har jeg noen gang solgt sex? Eller drevet seksuell utpressing? Eller planlagt massedrap? Eller tatt heroin? Gud, så spennende. Det kjedelige svaret er…

  • |

    Offentlig helsestell

    Jeg var innom spesialisthelsetjenesten i dag. Igjen. De refererte meg videre til sjukehus, så nå skal jeg dit i løpet av våren, også. For noen uker siden fikk jeg noen veldig fine mr-bilder av hele buken, dere veit, sånt helseministeren syns legene kanskje kan slutte å be om så ofte. Det koster penger, nemlig. Men…

  • Liberal beredskap.

    Jarle Bernhof skriver i Aftenposten i dag: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/En-folelse-av-trygghet-6969979.html Han presenterer en vanlig misforståelse: Økt trygghet må innebære mindre frihet. Den eneste måten å øke beredskapen på, er å bevæpne politiet og sette opp metalldetektorer over alt. Folk klapper rundt på face, ser jeg, for ingen vil vel leve i en politistat. Men ærlig talt, folkens. En liberal…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *