Selvpublisering

Brynjulf Jung Tjønn kommer med viktig folkeopplysning. Å gi ut bok gjennom såkalte selvpubliseringsforlag er dritdyrt og skyhøy risiko. Å kjøpe full pakke gjennom BoldBooks blir også dyrt. Jeg anbefaler folk som aldri har gitt ut bøker før å tenke seg veldig godt om før de selvpubliserer, og såkalte selvpubliseringsforlag er rein bløff – enten går du for normalkontrakt, ellers bør du også sitte med hele kontrollen, plukke dine egne medarbeidere og bare betale for den hjelpen du faktisk trenger. Men Brynjulf har også rett i at forfattere som utgir på tradisjonelle forlag for det meste har veldig, veldig lav inntjening. Han glemmer dessuten å nevne at man også sitter med liten kontroll over prosjektet sitt, og at det ikke er helt uvanlig å sitte igjen og føle at forlaget stakk av med det som var av penger men verken leverte på produksjons- eller salgssida, og når man åpnet sin egen bok etter at man har fått litt avstand til teksten oppdager man at den i grunn ikke var så ferdig som redaktøren påsto og at verken språkvaskeren eller korrekturleseren har gjort en så god jobb som man håpa på (fordi det fikk de jo ikke tid til fordi forlaget betalte dem ikke nok). Når flere hundre ansatte med fast lønn og pensjonsordning skal bruke tid på å omorganisere seg hvert eller annethvert år (ja, jeg ser på dere, Aschehoug Undervisning), må jo penga komme fra et sted, og det er kanskje ikke så rart det blir lite igjen til å betale de som faktisk lager produktene.

Dermed er selvpublisering veldig fornuftig for forfattere som har vært gjennom en produksjons- og utgivelsesprosess og veit hva de trenger hjelp til og hva de kan fikse sjøl, og for forfattere som har råd til å betale for å lære de tinga. Derfor er tjenesten BoldBooks tilbyr der man kan finne gode folk til feks setting og korrektur og gjøre direkte avtaler med dem gull. Det er ingen som bryr seg så mye om ei bok som forfatteren, og dermed heller ingen som kommer til å holde så godt i prosjektet som forfatteren sjøl. Jeg mener Rasismens poetikk og Alle blir fri er de beste bøkene jeg har laga, ikke fordi jeg har gjort alt sjøl, men fordi jeg har holdt i hele prosessen og valgt meg flinke folk. Det er også de bøkene som har solgt best, fordi jeg har markedsført dem sjøl, og jeg vil jo virkelig at folk skal lese dem. Fordi jeg i tillegg sitter igjen med alle inntektene, har jeg tjent veldig mye mer enn på noen av bøkene jeg har gitt ut på tradforlag. Det er slitsomt å utgi sjøl, men det kan definitivt være verdt det.

Lignende innlegg

  • Voksenbok!

    Jeg har snakka mye om dokumentaren jeg skriver om pappa. Det er naturlig, for det skjer så mye publisitetsvennlig når jeg jobber med den boka. Jeg har snakka mye om Ildulven, også, det er heller ikke så rart, for det er så lett å snakke om en oppfølger til noe jeg kjenner godt og dessuten…

  • |

    Lang historie kort

    Jeg har vært på mitt livs første skikkelige researchtur. Altså, jeg har jo reiste steder for å se dem eller for å snakke med folk der fordi det har vært relevant for skrivinga mi før også, men nå snakker vi tre drøye uker jobb hver enda dag. Jeg har intervjua familiemedlemmer og barndomsvenner av faren…

  • |

    Stipend!

    Tusen takk, NFFO! Jeg har reist land og strand rundt med Rasismens poetikk og prata med elever i ungdomsskolen og vgs. Jeg slammer og prater om rasisme, de stiller spørsmål. «Jeg blir jo hetsa selv om jeg er helt lys fordi jeg har skjeve øyne, er det rasisme?» «Men hvorfor er det liksom alltid de…

  • |

    Et laug til besvær

    Har innlegg på trykk i Dagbladet i dag. Ikke nett, så jeg legger det ut her, jeg: Rune F. Hjemås viser i sitt innlegg i Dagbladet 19.12 at det er problematisk at Frid Ingulstad – og jeg – ikke får bli medlemmer i forfatterforeningen. Ikke fordi vi ikke får kollegial anerkjennelse, men fordi vi mister…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *