|

Stipend!

Tusen takk, NFFO!

Jeg har reist land og strand rundt med Rasismens poetikk og prata med elever i ungdomsskolen og vgs. Jeg slammer og prater om rasisme, de stiller spørsmål. «Jeg blir jo hetsa selv om jeg er helt lys fordi jeg har skjeve øyne, er det rasisme?» «Men hvorfor er det liksom alltid de hvite som er mest privilegerte?» «Tror du de følger etter oss i butikken for å være kjipe eller tror de faktisk at vi stjeler mer enn andre?» «Hvorfor bruker noen svarte n-ordet til hverandre når vi ikke kan si det?» «Hva kan jeg gjøre når pappa sier rasistiske ting til vennene mine? Jeg tør jo ikke ha med meg noen hjem!» «Har politiet egentlig lov til å kle av oss?» og mange, mange fler. Jeg svarer etter beste evne – og jeg har etterhvert blitt ganske god til å svare på de vanligste spørsmålene.

Men jeg kan jo ikke snakke med alle ungdommer i landet, og jeg kan ikke fortsette å reise rundt med den dks-produksjonen resten av livet, heller. I går fikk jeg prosjektstipend av NFFO for å skrive et oppslagsverk for ungdom som svarer på alle spørsmålene jeg har fått. Dermed vil alle ungdommer, foreldre og lærere få tilgang til faglig funderte, grundige svar på alle de vanlige spørsmålene ungdom har om rasisme og antirasisme. Det kjennes viktig, det kjennes frigjørende for meg, og det kjennes ærefullt at NFFO tror på at jeg kan gjennomføre prosjektet, og at verden trenger det. Tusen takk!

Lignende innlegg

  • | |

    Adopsjon

    Jeg skjemmes. Jeg hart møtt så mange barn, det har på ulike måter vært jobben min i det meste av voksenlivet. Noen av de barna har vært adopterte. Jeg har møtt adopterte barn som åpenbart har feil fødselsdato – og jeg har tenkt at det er gjort for at det skulle bli lettere å finne…

  • N-ordet

    Nei, Kjersti Grini. N-ordet er ikke mer krenkende for ungdommen enn for folk på din egen alder, og det er ikke mer krenkende nå enn det var da du vokste opp. Det er ingen forskjell mellom meg og vennene til datteren din. Forskjellen ligger mellom deg og henne. Hun syns det er greit å slutte…

  • |

    Skam.

    Jeg husker historietimene på skolen. Bildene av skjeletter trukket med sprukken hud, hauger av dem, bleke og nakne i ubarmhjertig blitzlys. Fortellingene om Grini, om samhold og håp, men også om sult og fortvilelse. Aller størst inntrykk gjorde en liten fortelling om tortur: En motstandsmann blir bakbundet og trukket med en murtrapp etter føttene med…

  • |

    Lang historie kort

    Jeg har vært på mitt livs første skikkelige researchtur. Altså, jeg har jo reiste steder for å se dem eller for å snakke med folk der fordi det har vært relevant for skrivinga mi før også, men nå snakker vi tre drøye uker jobb hver enda dag. Jeg har intervjua familiemedlemmer og barndomsvenner av faren…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *