Blogg

  • Prisen for det frie liv

    Prisen for det frie liv kan synes stivnår jeg aleine går alle veiene, for alle folk er over alle heiene,og mørket faller på og hvert skritt er tungt å trå,og begge beina får gapende gnagsår som skriker smerte for hvert skritt jeg gårnår magen er tom og halsen er tørst og jeg lengter vilt etter…

  • 22/7 2011

    Denne dagen er vi stumme. Vi har ingenting å si.Hvordan kunne dette når vi var villige til å ginesten alt? Svette salt og blod og tårerslag og spark og ord som sårerkan vi ta, vi ville gitt deg hus og hjemog brød og vann og bord og seng! Alt for landet vårt der selven som…

  • Pappa

    Jeg skal snakke litt om faren min fordidet nok er han som har hatt aller mest å sifor at jeg ble så sær, så himla antiautoritær,så spinnvilt actionlitterær, så stri og vrang og trettekjærdet er ikke rart det måtte jo gå sånn som det gikkMed den noe spesielle oppdragelsen jeg fikk. Hør: Da jeg var…

  • Dette er et dikt om en fulg

    … som ikke heter Pindio pampstiko pampibanonsom ikke flyr i India men som svever over Libyasom landet hos Egypterne for ikke lenge sidenog vet du hvordan egypterne fikk bygget revolusjonen?De fikk det til, egypterne,med renkespill, egypterne,med list og lempe og internettmed mot og vilje og folkerettslik la de seir på seir på seirog bygget revolusjonensom flimrer forbi…

  • Se, så søte!

    Hundrevis av barn på Skjetten skole lager hjerte av hendene og synger mot mobbing på VGTV. La deg røre til tårer!  Så du førsteklassingen? Hun som aldri har vært med på dette før, og som tror at det skal bli slutt? De siste dagene har ingen kalt henne tissetrine, ingen har dyttet, ingen har slått….

  • Hybelliv

    Jeg bor på hybel. Folk syns synd på meg for det. Særlig når jeg forklarer at hybelen er det minste soverommet i kollektivet til lillebror, der badet hodes sammen med gaffateip og ingen har fiksa en ting de siste tjue åra. På hybelen min har jeg en stor nok seng. Jeg fikk kjempedeilig dyne og…

  • Jeg elsker unger!

    I dag har jeg vært på forfatterbesøk på Lakkegata. Etter å ha fått tilbakemeldinger på manuset fra traurige voksne llitteraturvitertyper (redaktøren min er heldigvis ikke en sånn, altså, men resten av leserne på forlaget + korrekturleseren + forrrige forsøk på forlag… arrrrrrrgh!) som for så vidt har vært vennlig innstilte men som virkelig ikke har skjønt…