22/7 2011
Denne dagen er vi stumme. Vi har ingenting å si.
Hvordan kunne dette når vi var villige til å gi
nesten alt? Svette salt og blod og tårer
slag og spark og ord som sårer
kan vi ta, vi ville gitt deg hus og hjem
og brød og vann og bord og seng!
Alt for landet vårt der selv
en som leiter neste dose uten hell
kan tilfeldig treffe en minister i et ensomt smug en kveld
hilse og bli hilst
for om en av dem er uvel og den andre med i styr og stell
er de slekt i dette landet likevel.
Alt for dette lille landet der
vi som mener gjør det åpent og der hver
knaus kan ha sin kampsak og hver kampsak har sitt lag
der lag marsjerer sammen hver arbeidernes kampdag
går i sinne, kanskje, roper titt i frustrasjon,
men går fritt og uten frykt i en hver demonstrasjon.
Vi ville gitt fabrikker, buss og bil og tog
kontorer, gater, skoger, oljerigg og fergeskrog
settepoteter, såkorn, epletrær og fiskegarn
men vi klarer ikke bære
at du krevde våre barn.