Prisen for det frie liv

Prisen for det frie liv kan synes stiv
når jeg aleine går alle veiene, for alle folk er over alle heiene,
og mørket faller på og hvert skritt er tungt å trå,
og begge beina får gapende gnagsår som skriker smerte for hvert skritt jeg går
når magen er tom og halsen er tørst og jeg lengter vilt etter biff og børst
da tenker jeg at får jeg én sjans til til å velge vei
skal jeg ta den samme som alle andre rundt meg
gå i følge og i flokk på brei, slett asfalt
til steder der det er mer enn nok belugakaviar og maldonsalt
selv om jeg blir så ubekvem at jeg får kløe og eksem
skal jeg si at jeg mener som dem så jeg får være med dem hjem,
jeg skal gi alt jeg har for å passe inn i deres system
jeg skal late som om jeg elsker meningsløst, motstandsløst folkesamkvem
men så – får jeg øye på dem
et sted min sti krysser deres vei
og jeg blir så skremt at jeg står mellom trærne og gjemmer meg
kryper sammen og vemmer meg over de meterhøye bunkene med Knausgårdstoff de leser
over hvordan de tråkker på hverandre så behovet for plastikkirkurgi eser
over båsene de bygger og stenger hverandre inne i
kongoleser og kineser, hetero homo eller bi
over at de sverger hverandre troskap og så snur hodene sine bort
når en av dem virkelig trenger brorskap, trenger det mye og trenger det fort
over hvordan de ser men nekter å innse at alt det de har som glitrer og glinser
kanskje er gull men likevel null verdt når det gir dem mindre glede enn å slippe en fjert!

Jeg skjemmes og jeg gremmer meg, over at jeg ville la dem temme meg
så smiler jeg og bestemmer meg for å følge stien ut i veien og forbi.
aldri skal jeg la dem skremme meg fra å si
at Knausgårds bøker suger balle!
Det ser alle som har latt seg falle for fristelsen til å åpne én bok
og nei, jeg trenger ikke være Bjørsnon selv, eller ha lest en hel
for å kalle det søppeloppkok
for å vite at han har lurt både folk og åndselite
og du kan drite i
om jeg er homo, hetero eller bi, det har ingen ting å si!
Det eneste du trenger å vite er at du kan lite
på at om jeg lover deg noe, som om mine venner lover meg noe,
da holder vi ord og derfor fastholder at jeg er på rett spor
når jeg krysser veien deres for å følge stien inn
igjennom svarte, ville skauen til en framtid som er
min.