Dødsreisen

Denne posten har vært på vei i ukesvis, altså, men jeg har slitt litt med å formulere den. «Dødsreisen er dødsbra, løp og kjøp» er liksom ikke nok, og når jeg skal forklare nøyaktig hvorfor boka er så bra, og hvorfor du skal kjøpe den, har jeg kjent grundig på at jeg ikke er litteraturviter. Men nå har jeg tenkt, så nå skal du få høre:

Dødsreisen av Caterina Cattaneo handler om vikingetida. Ikke om heltmodige krigere og stakkars røvede treller og denslags, men om vikingetidas verdensanskuelse og oppfatninger omkring mennesker, guder og andre vesner, og forholdet mellom dem. Og så er det en bok om å være femten år og uten kontroll over sitt eget liv, og om de valgene ingen, verken guder eller mennesker kan ta fra deg. Den er altså både lett å kjenne seg igjen i og tankemat, en fortelling som er universell, men samtidig  lærerik om en spesifikk kultur. Den er dessuten både veldig, veldig lettlest, med klart, enkelt språk og korte setinger, og  utfordrende for intellektet med kompliserte forestillinger og utfordrende handlingsforløp.

Best av alt: Det er den første av flere bøker om Tora. Jeg tror det er første gang jeg leser bind 1 i en serie der heltinna dør midt i boka, men jeg har lest mange serier, og grepet er simpelthen genialt. Bare Gudene veit hva som skjer med Tora nå, og jeg er rimelig trygg på at forfatteren vil utnytte den enorme friheten hun har skaffet seg til å fortsette å både overraske og utfordre. I et språk selv de mest lesesvake ungdomsskoleelevene bør klare.

Dermed har vi en historisk ungdomsroman som er dagsaktuell, lettlest, spennende og lærerik på en gang. Klart du skal kjøpe den! Dette er julegaven til alle de som er for gamle for Blodmånenatta, så nå er handelen i boks for alle barna du kjenner unntatt de aller yngste. De kan få Tractionman (se tidligere post), og vips, var den hodepinen forbi.