Pappa

Jeg skal snakke litt om faren min fordi
det nok er han som har hatt aller mest å si
for at jeg ble så sær, så himla antiautoritær,
så spinnvilt actionlitterær, så stri og vrang og trettekjær
det er ikke rart det måtte jo gå sånn som det gikk
Med den noe spesielle oppdragelsen jeg fikk. Hør:

Da jeg var fem og kom gråtende inn fordi noen tatt fra meg ballen min,
sa han: Se her, ta tak i øra og sett kneet i nesa på krapylet,
trekk det unna før han blør, da og vær forberedt på hylet,
det gjør innmari vondt når nesa knekker, men pass på at nesebeinet faktisk brekker,
så det ikke slår inn i hjernen og han dør, det er en sånn feil amatører gjør.
Jenta mi, jeg syns du er blek? Du trenger mer sol. Så, gå ut og lek.

Pappa reiste i fra krigen da han mista trua på kommunismen
men viljen hans er gedigen og han blir aldri ferdig med militarismen
Jeg har sett han med nakkekrage og krykker sette to flyplassvakter ut av spill
han ville hente meg innafor sperringene og han er vant til å få det sånn som han vil
og siden ingen ung mann vil innrømme at han har fått bank av en gammal krøpling
slipper landets dommere å bedømme om pappa er samfunnsforsøpling
som bør sperres inne og det er flaks for hvis folk begynner å spinne
rasistisk crap, har han et sinne og et levende minne om en mor snakka til som slavinne,
det gjør det vanskelig å besinne seg.

Ingenting er lagd bra nok for pappa, og han ta’kke til takke,
sjøl om han er handicappa med skader i rygg og nakke
han murer sin egen peis, konstruerer sin egen heis, jeg tør nesten ikke snakke
om da han lagde sine egne patroner på en benk i et rekkehuskjøkken,
vi unngikk farlige eksplosjoner men det smalt som bare nøkken
da han fyrte av et blankskudd, dere veit det er sånt som gir naboer nervesammenbrudd.

I dag er faren min dresskledd bisnissmann
som selger gull og diamanter og en flyplass når han kan
går noen til angrep på homofile, får de høre det fra han
ingen skal komme her og betvile at jeg er en del av hans Guds plan!
Når jeg banner på tv, klapper han meg på skuldra.
Når jeg prøver å leve av å skrive om huldra,
går han inn i hver bokhandel han kommer forbi
og gir dem streng beskjed om å sette boka mi
midt på disken og å huske å si
at den boka fortjener terningkast ti

Og jeg – kan stå oppreist i storm og i stille
smile i fjeset på rasende, ville
religiøse moralister og fundamentalister
rasister, nazister og miljøterrorister
jeg trenger ikke være redd for dem.

Pappa har fortsatt en colt førtifem.