Pappan min

Denne dagen er vi stumme. Vi har ingenting å si.Hvordan kunne dette når vi var villige til å ginesten alt? Svette salt og blod og tårerslag og spark og ord som sårerkan vi ta, vi ville gitt deg hus og hjemog brød og vann og bord og seng! Alt for landet vårt der selven som…

Diamanter er mine beste vennerjeg bekjenner at de sender ild gjennom megtenner vill lyst og lengseljeg ville gått i fengsel for de vakreste, størstesteinene jeg tørster etter menheldigvis er jeg en heldig grisdet er ikke jeg som sitter i en celle under jordablir fora skyller eler ingen tingslått med kjetting av voktere i ring han veit…

Hun krysser Storgata med slepende skrittog svingende hoftersom har hun en ulmebrann i bekkenetog bein så tunge av lyst at hun knapt kan løfte dem ansiktet smiler til den hun snakker medhendene gestikulerer for å understreke det hun sierøynene observerer biler, busser og løpske barn som hun styrer unna med skuldrene men fra livet og ned roper…

Jeg skal snakke litt om faren min fordidet nok er han som har hatt aller mest å sifor at jeg ble så sær, så himla antiautoritær,så spinnvilt actionlitterær, så stri og vrang og trettekjærdet er ikke rart det måtte jo gå sånn som det gikkMed den noe spesielle oppdragelsen jeg fikk. Hør: Da jeg var…

Oslo er byen med de lange arma!De som greip etter meg, de som jeg lot meg fange avog det var så deilig da jeg var uttafor at det var en by like bortaforsom prøvde å ta meg, som ville ha meg innafor! Oslo!Byen med junkieknekk i knæra, den æ’kke mye høy på pæra,så hvis du…

Det drypper vann nedover nakken hennes. Iskalde dråper regn på grensen til snø blander seg med nedkjølt svette langs ryggraden. Superundertøyet er ikke supert nok, vindsettet er ikke vindtett. Hun kan nesten ikke kjenne at hun har hender lenger. Hun er virkelig ikke sikker på om hun har tær. Da radioen begynner å knitre, har…