Intifada ved leggetid

Sterke historier kan forandre historien.Dine historier burde ha snudd vindenstanset tidevannetsenket jordens rotasjonshastighetdu burde ha ropt dem ut fra toppen av Kilimanjaroeller i alle fall fra vinduet i andre etasjedu valgte å mumle dem i stedetpå huk foran peisendu dyttet kubbe etter kubbe inn i flammene for å holde vinterkulda ute av husetute av kroppen…

Endelig er det Reginedaga!Eventyrturersandskulpturer,fagdagforedrag,mat og børst og en dårlig sommers trøst:Det bruker bli bra til Reginedagan. Og det ble det jo! Og jeg skal snakke om havet. Men hva vet vel jeg om det?Jeg som har vokst opp et fryktelig stedder det ikke var dråpen av hav å sedet var biler som brumma og pøbler som…

Det drypper vann nedover nakken hennes. Iskalde dråper regn på grensen til snø blander seg med nedkjølt svette langs ryggraden. Superundertøyet er ikke supert nok, vindsettet er ikke vindtett. Hun kan nesten ikke kjenne at hun har hender lenger. Hun er virkelig ikke sikker på om hun har tær. Da radioen begynner å knitre, har…

I can’t breathe!uten pust, ingen stemmelukker øya for å glemmehvordan asfalt kjennes under kinnetminnet er svart som om det var nylagtrulgete, hardt, lag på lag av undermakt my chest hurts fordi hjertet er blottlagtmy stomach hurts fordi feeden er teppelagtav kropper som min som er knuste og ødelagtPlease!Har du pust, la den bli til en stemmePlease!Husk det samme har skjedd oss…

– Mamma? Spør du – Hvor glad er du i meg? Du er så forventningsfull at jeg svarer bare tull like mye som alle stjernene på himmelen, like mye som alle sandkornene på stranden, like mye som alle ordene i alle språkene på alle planetene i hele verden!  Jeg sier ikke da du var inni meg, lå jeg fire måneder i en…

Publisert i julenummeret til tidsskriftet Utflukt. Marita Lie hadde sittet to timer på tog, to timer på fly, to timer på buss og nå snart en time i bilen til Evy Ringstad. Hun hadde tresmak fra knærne til midt på ryggen, og føttene var så hovne at hun tvilte på at hun ville få støvlettene…