Slippfest

– Hva driver du med ellers da?
 Det hender at folk spør. Som om jeg har noe ”ellers” ved siden av jobb og familie og bøker. Venner, for eksempel, hadde jeg nesten glemt at jeg hadde. Merkelig nok er det visst ingen av dem som har glemt meg.
 
I går ramla de nemlig inn på So, hele bøtteballetten. Anne, som jeg nesten ikke har sett siden vi jobba sammen på Eidsvoll i forfjor, og Hege, som jeg spilte aksjonsteater sammen med på t-banen da jeg var søtten, og Unni som jeg ser alt for sjelden, Liv som sikkert er glad for at hun ser meg mye mindre nå enn hun gjorde da hun bodde sammen med kona mi, Simon som ikke liker så godt at jeg kaller ham onkel fordi det minner ham om at han faktisk ikke er tjue selv om han kan sjekke opp tjueåringer fremdeles, Kristine som måtte representere hele den syke familien sin, Karine som har lært meg at det er skummelt å sitte på med utrykningssjåfører, Yvonne som har slutta å spise middag hos oss fire dager i uka fordi hun heller sitter hjemme og er romantisk med Marita på telefonen, Marita som kom fra Molde, Helle som var leder i LLH-Oslo da jeg oppdaget at det fantes noe sånt, Guri fra klassen min som ble dødelig forelsket i henne og som er gift med henne enda, favorittbloggerne mine Heidi og Trude, Berit fra lærerhøyskolen, Kristine fra Blitz, Hege som bodde vegg i vegg på Skjetten, Solvor som i femten år har hatt en uimotståelig tiltrekningskraft når jeg er full og dum, men som tilgir meg hver gang, Patricia som har en far som er kompis med min og som prøvde å koble oss en gang, Lisa som tegner verdens fineste tegninger, Halvard som skremmer småunger og Reidar som skremmer gamle damer og Karoline som var med på å lage boka der jeg for første gang hadde en tekst på trykk mellom permer, Mariangela som jeg skal trene kampsport med en vakker dag, Guro som lærte meg hvordan intimpiercinger ser ut og Christina som hjalp meg å lære elevene på Hersleb hvordan det ser ut når jenter kliner, og nå blir denne setningen så lang at jeg må slutte selv om det er en haug gamle venner som ikke er nevnt. Dessuten kom Silje og Bente og Sarah for å opptre, og Trude for å si pene ting til meg, og familien fra Skjetten Oslo og Harstad og Bergen og Drammen, og dessuten de eneste menneskene jeg vanligvis HAR tid til å snakke med, en hel bøling fra jobb.
 
Det hadde vært verdt det bare for alle klemmene. Jeg var lykkelig allerede før guttungen min gikk på scenen med ei gymfløyte. Men så var han utrolig flink konferansier, og Trude sa utrolig fine ting, og det gikk fint å lese fra ny bok for første gang (ja, jeg var nervøs) og dessuten fikk jeg dusje i konfetti etterpå, og Sarah var enda flinkere enn jeg husket og gjorde meg så glad, så glad, og Silje … Når Silje står på scenen med band og gir meg en sang i gave og tør å synge en sang som jeg tror aldri hadde noe annet navn enn ”søtesangen” med tekstlinjer som ”ligger to i samme seng, plukker blomster på samme eng, synger sanger med likt refreeeeng …” som hun skrev som sekstenåring til samme Hege som drev med aksjonsteater på t-banen og jeg og Hege kan danse og oppdage at vi faenmeg husker hele teksten (og det gjorde Guri også …), da er jeg ør av lykke, altså. Og av sprudlevann, da, det skal innrømmes.
 
Etter det er ting litt … tåkete. Jeg har noen vage minner om at Hilde som driver stedet foreleste i skikk og bruk på et tidspunkt. Jeg tror jeg krangla med broren min, men jeg tror ikke jeg visste hva vi krangla om mens vi holdt på. Jeg er ganske sikker på at jeg beholdt kjolen på, og det får man være fornøyd med.
 
Tusen, tusen takk, alle sammen. Hvis noen av dere har fine bilder, særlig av Sarah, vil jeg gjerne ha dem på **** så jeg kan legge dem ut her.
 
Og dere som gikk glipp av festen, den 16 er det ny sjanse. Da har Gyldendal slippfest for alle tidligevår-bøkene sine. Det er en tirsdag, men det er gratis børst så det burde gå opp i opp. Jeg blir veldig glad for å se noen av dere der!