Ansvarsfølelse

Publisert i julenummeret til tidsskriftet Utflukt. Marita Lie hadde sittet to timer på tog, to timer på fly, to timer på buss og nå snart en time i bilen til Evy Ringstad. Hun hadde tresmak fra knærne til midt på ryggen, og føttene var så hovne at hun tvilte på at hun ville få støvlettene…

– Mamma? Spør du – Hvor glad er du i meg? Du er så forventningsfull at jeg svarer bare tull like mye som alle stjernene på himmelen, like mye som alle sandkornene på stranden, like mye som alle ordene i alle språkene på alle planetene i hele verden!  Jeg sier ikke da du var inni meg, lå jeg fire måneder i en…

Det hender ganske ofte at jeg mister huet. Jeg slenger det i veggen i raseri over verdens barbarieller mister det i gulvet i distraksjon under en intens diskusjonplutselig er alle mine glass halvtomme og folk rundt meg blir ufattelig dummejeg får så mye drepende kritikk at de like godt kunne gitt meg arsenikk!som ledd i…

Papirløse fugler trekker som skygger gjennom byenen flokk med lute rygger som drømmer om å fly igjenkjenner du medfølelsen spire, vil du fri dem fra fortvilelsenvil du kjempe mot fortielsen om dem som mangler det rette papiret? La heller hatet slippe fremom det var deg som frøs som dem ville de le før de gikk…

Jeg har vært konfirmasjonstaler. Ikke en gang som jeg trodde da jeg takka ja, men under seks seremonier hos Nedre Romerike Humanetisk Forbund. Et utall konfirmanter i mørk dress, bunad eller rosa taft og tyll, gjerne med kjolekant bretta inn og festa i foret. Gutter med håret rett til værs og jenter som har brukt…

Det mangler yndlingsgensre og akkurat passe inngåtte sko,fotoalbum og gitaren du spilte din første solo påplata som alltid ga deg hjertero ogmormors oppskriftsbok og morfars giftering,den broderte duken ingenting var en fin nok anledningtil å hente fremen stygg men deilig sofa, og verdens beste sengdet mangler pokaler fra fotballcup og premier fra kunstløp,inkassovarsler og kjærlighetsbrevhybelkaniner…