Antipasifisme

Jeg har ikke snakka så mye om Ukraina. Det er ikke fordi jeg ikke tenker og føler masse om Ukraina, men fordi tankene og følelsene sjelden blir mer enn det. Jeg klarer ikke mene så mye. Det er krig, og i krig er det ingen som veit hva som er sant om noe som helst, og når jeg ikke lenger stoler på at noen av de som mener så sjukt sterkt i alle retninger veit det minste om hva de snakker om, blir det vanskelig å mene noe sjøl.

Sånn unntatt at Ukraina har rett til å forsvare seg, at Russland er en okkupant og en fasciststat og bomb dem tilbake til steinalderen for min del, da, men det har jeg ment lenge før krigen.

Brutalt, det der med bombinga, men jeg har aldri vært pasifist. Jeg er for å lage våpen, og jeg er for å dele dem med venner. Ikke å selge dem, det er sjuko umoralsk å tjene penger på våpensalg, men gi dem bort? Ja jøss. Gi våpen til Palestina og Rojava og Vest-Sahara! Gi våpen til leirfangene i Xinjiang, Libya og Hellas! Og til Ukraina. Våpen er til sjølforsvar, og vi bør dele med alle som forsvarer seg mot undertrykking.

Vanligvis er ingen enige med meg i det. Faktisk har folk vært så uenige at de mener jeg er klin gæærn, og når alle mener du er klin gæærn, er det jo ofte en ide å holde døra på gløtt for at de kan ha rett. Jeg mener, krig er jo ikke gøy. Kanskje finns det virkelig andre løsninger? Kanskje har folk rett i at det er lurt å forhandle, i at vi ikke bør sende våpen til land i krig? Jeg har holdt den døra på gløtt bestandig, og når det veldig plutselig bare er Rødt som mener at fredsforhandlinger er bedre enn våpen, gjør jeg det fremdeles. Jeg håper jo at partiet har rett, jeg bare tror ikke noe særlig på det.

Men det er en ting jeg tror på, sånn i tillegg til sverd, og det er penger. Jeg er for økonomisk boikott av Israel og Tyrkia og Russland. Jeg syns det er føkkings absurd at vi har opprettholdt eksporten og økt importen med det landet vi fordømmer så sterkt at har gått til angrep på en annen nabo. Det tyder ikke akkurat på at det er et prinippielt standpunkt Stortinget minus Rødt har tatt.

I det hele tatt tyder vel det meste på at Stortinget minus Rødt er mest opptatt av hva som tjener oss selv. Vi selger strøm til Europa til blodpris, vi tjener gode penger på å selge greier til Russland, vi kjøper det vi trenger derfra så vi kan opprettholde produksjonen her, vi tjener nok langt mer på denne krigen enn det vi gir Ukraina i støtte, og den støtten kjøper oss forhåpentligvis en lojalitet hos resten av våre allierte som kanskje kan redde stumpene hvis vi blir angrepet noen gang. Og kanskje er det bare rett og rimelig at man er seg selv nærmest, men jeg både tenker og føler at politikken burde være mer og bedre enn det.

Det betyr ikke at Rødt nødvendigvis er noe mindre opptatt av vår egen navle. Når standpunktet egentlig ikke er at Ukraina ikke skal forsvare seg med våpen, men at vi skal gi dem penger de kan kjøpe våpen for av andre, heller enn å gi dem våpen sjøl, høres det jo mest ut som om det er en strategi for å gjøre det mindre sannssynlig at vi blir angrepet i neste runde. Jeg tror til og med det kan være en ganske lur strategi, for min tiltro til våre allierte er ikke på topp om dagen.

Men jeg veit jo ikke. Jeg mener ikke spesielt sterkt engang. Jeg bare tenker og føler at vi kanskje burde hatt en prinsippiell tilnærming til dette, og at det er litt skummelt at alle plutselig er like militante som meg.

Jeg er jo som kjent klin gæærn.

Dette er ikke egentlig en invitasjon til diskusjon. Samtale er fint, jeg er oppriktig interessert i hva du tenker og føler – om problemstillingen. Hva du mener om andres tanker, følelser og meninger er mindre interessant. Og nei, jeg har verken plikt eller behov for å svare på alskens spørsmål. Verden går til helvete, men jeg reiser på første klasse, så jeg har et liv.