| |

Solidaritetsmarkering

Jeg gruer meg sånn til dette. Jeg gruer meg til å se hvem som mangler fordi de ikke lever lenger, ligger på sjukehus, sitter ved sjukesenger, eller ikke for sitt bare liv tør å komme. Jeg gruer meg til å se de som tvinger seg til å komme selv om de egentlig ikke burde, som skjelver og skvetter og kaldsvetter og ikke kan stanse blikket fra å flakke på stadig jakt etter fare. Jeg gruer meg til å kjenne på mine egne reaksjoner, til å være så redd, og så sint, og så jævlig sliten. Jeg gruer meg til å se de som bare er vanlig, intellektuelt fortvila, de som skjemmes over å enda en gang måtte stå i solidaritet med utsatte for et hat de ikke sjøl blir ramma av sånn jeg skjemmes over at jeg enda en gang slapp unna, ingen av mine nærmeste er direkte ramma, sånn de med flakkende blikk skammer seg over at de ikke sitter ved sjukesenger, de som sitter skammer seg over at de ikke ligger, de som ligger skammer seg over at de puster mens de gjør det.

Jeg er ikke i tvil om at jeg skal gå likevel. Jeg skal stå stille for de som skjelver for de som sitter for de som ligger for de som aldri skal reise seg igjen. Hvis du bare er vanlig fortvila, trenger jeg å støtte meg på deg.

Lignende innlegg

  • Bokhandel

    Jeg bor i Oslo. I Oslo har vi mange, mange bokhandler. Noen av dem, sånn som den på Gunnerius, er så dårlige at det er lattervekkende komisk, men mange, mange andre – Ark på Egertorget og Libris i Grensen, for eksempel, Norli i Universitetsgata, for ikke å snakke om Tronsmo *elsk* og Outland er alldeles fabelaktige….

  • Fest!

    Det er en fest å være forfatter. I hvertfall de to siste ukene av august. Noen kan gå fra fest til fest fjorten dager til ende, drikke med begge henda i fri bar etter fri bar og synke sammen i sofa etter sofa og se mystisk og forfatteraktig ut til enda en forlagsdirektør løfter dem…

  • |

    Å kunne tegne

    I påska spanderte jeg på meg skikkelige blyanter, skikkelig tegnepapir – og tid til å tegne. Det er en deilig unyttig luksus, for jeg kan ikke tegne. Ikke sånn og forstå at jeg ikke kan tegne en hånd eller en motorsykkel sånn at du skjønner at det er en hånd eller en motorsykkel. Og slett…

  • Romjulsdrøm

    En skulleitte vøri fire år i romjuln. Fireåringer tryner bare bortover isen, de, når de skal stå på skøyter. Sjuåringer, derimot, suser fra fonn til fonn med eller uten bruskasser, og gamle kjerringer som meg kan øve på å løpe og å seile og å hoppe og å skrense uten å tryne så isen slår sprekker…

  • |

    Maria Amelie

    Kommer politiet hvis noen bryter seg inn i huset ditt? Neppe. Etterforsker de hvis du blir voldtatt? Ikke faen. Får de effektuert utvisningsvedtak av voldskriminelle? Tru’kke det. Men når en av landets mest ressurssterke kvinner holder foredrag på Nansenskolen, da har de jamen både tid og ressurser til å bure henne inne. Det er en…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *