Skylder på elever og foreldre
Publisert i Aftenposten 24. august.
Det er trist å lese Fredrik Drevons innlegg i Aftenposten 22.8. Det er trist at norske elever har blitt undervist av en fyr som tror ADHD-diagnose oppleves som en belønning. Som ikke skjønner at elever som ikke kan nok norsk til å forstå når læreren forklarer Pythagoras må få pensum forklart også på sitt eget språk til de har lært nok norsk til at de kan lære det de skal. Som syns «vakker tekst og nydelig melodi» er grunn god nok til å bruke en sang i RLE-undervisningen, og som, når elever påpeker at teksten strider mot deres livssyn, setter seg ned og furter over at undervisningen «minner om landsbygda i Pakistan» i stedet for å bruke elevenes motstand som utgangspunkt for en diskusjon om forholdet mellom egen tro og evne til å sette seg inn i alles drømmer. Hvorfor brukte han ikke anledningen til å diskutere hvorfor Lennon mente at en verden uten religion ville være en bedre enn denne og hvorfor elevene var enige eller uenige? Hvordan kan han unngå å forstå at nederlaget han møtte i klasserommet var hans, ikke elevenes?
Alt for mange lærere og vikarer er som Devon. De går på nederlag etter nederlag og legger kategorisk skylden over på elever og foreldre. Og alt for mange rektorer er som hans tidligere sjef, de ansetter lærere ogvikarer som ikke mestrer, og lar dem så stå alene med nederlaget. Dette vet vi, så det er ingen grunn til at Kunnskapsministeren skal bruke tid på å oppleve det i skolen. I stedet bør hun sette i gang tiltak for å sikre at alle elever får ansvarsfulle rektorer – og at rektorene har nok gode lærere å velge i. Lærere som har hatt nok praksis til at de kan yrket sitt, og som opplever at godt arbeid blir sett og satt pris på av samfunnet rundt dem slik de kan stå med løftet hode i verdens vanskeligste, viktigste og vidunderligste yrke.