NM i slampoesi

Jeg vant! Juhu og jippi!
 Etter forrige rapport brukte jeg to-tre timer på å overleve (sove, ynke seg, angre) og så en to-tre timer på å bli meg selv igjen (spise, trene, dusje mange ganger) og så var det tid for poesislam. Hvis noen ikke er riktig sikre på hva det innebærer, kan de ta en titt på Erykah Badous fantastiske opptreden. Riktig så hard konkurranse hadde jeg ikke, men det var ikke veldig langt ifra, heller. Søstrene Bottheim gjorde noen fantastiske utdrag fra boka si, og Jon Øystein Flinks lydpoesi var fryktelig morsom, Tarald Stein har jo ikke så mange morsomme dikt, men gode er de, og den lokale Ove Røsbak ga virkelig, virkelig alt. Og ædda, bædda, jeg vant.
 
Overraskende nok er den mest staselige delen av å vinne å få lov til å være med en gang til. Før arrangementet i går var jeg jo ikke bare nervøs for om jeg kunne gjøre dette og gjøre det bra, jeg var minst like nervøs for om poesislam faktisk var gøy. Jeg hadde jo aldri vært på en. Men da salen ble full av engasjerte, høylydte mennesker som kunne både klappe og trampe og juble og bue mot jurybordene, skjønte jeg at poesislam nok var gøy. Og etter å ha vært oppe første gangen var jeg bare innmari utålmodig etter å få komme opp igjen. Det var ikke fullt like bra som sex, men det slår klining any day, altså. Og nå som jeg har blitt innlandets representant til NM i Oslo til høsten får jeg jo være med i NM til høsten.
 
Jeg må nok trene hele sommeren, for jeg må nok vinne der også. Der får man nemlig en diger gullpokal med lokk som jeg vil bygge en egen pidestall til i stua mi.
 

Lignende innlegg

  • | |

    Klasseledelse

    I dag har jeg vært på kurs i klasseledelse. Dessverre viste det seg at jeg hadde vært på akkurat det samme kurset før, men Lasse Dahl er morsom og flink og jeg fikk twist, så det var helt greit. Det som ikke var så greit, var at en av Utdanningsetatens ledere hadde bestemt seg for…

  • Kapittel!

    Da jeg var i Stavanger for noen uker siden, oppdaget jeg at jeg alt for sjelden er i Stavanger. Det er en del folk som bor eller har bodd der som snakker om enorme klasseforskjeller og oljerike drittunger og de vanlige småby-småhodene, moralens voktere og religionens klør, men jeg bor jo tross alt ikke i…

  • Bokhandel

    Jeg bor i Oslo. I Oslo har vi mange, mange bokhandler. Noen av dem, sånn som den på Gunnerius, er så dårlige at det er lattervekkende komisk, men mange, mange andre – Ark på Egertorget og Libris i Grensen, for eksempel, Norli i Universitetsgata, for ikke å snakke om Tronsmo *elsk* og Outland er alldeles fabelaktige….

  • |

    Er Gud slem?

    Publisert på Verdidebatt.no Det er ganske mange ting jeg syns kvalifiserer for status som slem. Å fornekte sitt barn, for eksempel, er noe bare slemme mennesker gjør. Foreldre skal gå gjennom helvetes pinsler for sine barns skyld, det er en del av arbeidsbeskrivelsen. Å bryte andre mennesker ned, å overbevise dem om at de er dårlige,…

  • Pappaen min

    Pappaen til Helena, hovedperson i Ctrl+Alt+Delete, er en gammal geriljasoldat fra Sør-Afrika kalt Lenin. Boka er full av historier om livet hans, og selv om de er diktet på alle sammen, har jeg sampla ganske rått fra min egen pappas ville historier. Dermed har jeg hatt en ganske absurd telefonsamtale i dag, der jeg forsøkte…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *