Ansvarsfølelse

I can’t breathe!uten pust, ingen stemmelukker øya for å glemmehvordan asfalt kjennes under kinnetminnet er svart som om det var nylagtrulgete, hardt, lag på lag av undermakt my chest hurts fordi hjertet er blottlagtmy stomach hurts fordi feeden er teppelagtav kropper som min som er knuste og ødelagtPlease!Har du pust, la den bli til en stemmePlease!Husk det samme har skjedd oss…

Ja vel, så er jeg en jødeelskende negerflatbankeren altetende drankeren pervers provokatøren nazikollobratøren homoanføreren folkeforførerjeg horer når jeg vil og brenner sjelden pornooftere bruer og lyset i begge enderså de har nok rett iat jeg vil i all evighet brennemen da skal mitt brennende hjerte gjøre det så inn i helvete hettat djevelen selv vil…

Diamanter er mine beste vennerjeg bekjenner at de sender ild gjennom megtenner vill lyst og lengseljeg ville gått i fengsel for de vakreste, størstesteinene jeg tørster etter menheldigvis er jeg en heldig grisdet er ikke jeg som sitter i en celle under jordablir fora skyller eler ingen tingslått med kjetting av voktere i ring han veit…

Jeg har vært konfirmasjonstaler. Ikke en gang som jeg trodde da jeg takka ja, men under seks seremonier hos Nedre Romerike Humanetisk Forbund. Et utall konfirmanter i mørk dress, bunad eller rosa taft og tyll, gjerne med kjolekant bretta inn og festa i foret. Gutter med håret rett til værs og jenter som har brukt…