|

Maria Amelie 3

Det mest forstemmende i dag er faktisk ikke at Maria Ameile våknet i fengsel, eller at mange tusen andre våknet i skjul, enda reddere enn for to dager siden. Nei, det mest forstemmende er at samtlige norske politikere våknet i går og tenkte: Oi! Her var det jamen stort engasjement! Mon tro hvordan jeg kan bruke det til å få folk til å stemme på meg?

Og så begynte ansvarsfraskrivelsen, skittkastingen, øvelsene i å late som om man ikke sitter i regjering og aldri har gjort det heller, som om man ikke har visst, som om man bryr seg egentlig, som om man er på lag med folket. Frem fra skapet trakk frp Krekar – «Det er mye viktigere å sørge for at han blir torturert ihjel for forbrytelser vi ikke klarer å få ham dømt for i en norsk rettssal og som ingen dermed vet om han faktisk har utført!» og vips, så har alle glemt at det samme partiet faktisk ville straffe frivillige organisasjoner for å gi papirløse som Maria Amelie livsnødvendige medisiner og mat. «Dette er forferdelig!» Sier SV, som om de ikke sitter i regjering, «Se hva sosialistene finner på!» sier Venstre og KrF, som om de ikke nettopp satt i regjering og var med på å innføre den hatfylte retorikken som de rødt og grønt blir brune har videreført, «Vi må få politisk kontroll over Udi, sier Høyre som om ikke det var det siste Erna Solberg ville ha den gangen hun hadde blitt sittende med ansvaret for sånne saker som Maria Amelie, og best av alle, «Dette er en riktig avgjørelse», sier Jens Hjerteløs og Stoltare.

Vi går til valg for å utnevne noen som kan representere oss. Vel, folkens, ingen av disse folka representerer deg. Vi stemmer for å støtte demokratiet, men jeg kan ikke huske at det sto barbari på noen av stemmesedlene sist.

Men nei, overskriften betyr ikke at jeg har blitt kommunist. De har aldri vært særlig store i hjertene sine, de heller. Revolusjon, sa jeg, revolusjon, mente jeg. Vi trenger ikke proletariatets diktatur. Men vi trenger ikke hjerteløse, hjernedøde politikere, heller. La oss gi dem sparken, folkens. De kan finne seg en jobb, bidra til verdiskapninga her på berget. Vi kan for faen styre oss sjøl.

Nå skal jeg ned på slottplassen og fortellel statsrådene hva jeg syns om dem.

Lignende innlegg

  • |

    Gavebarn

    Det er ingen menneskerett å få barn, men det er en barnerett å ha foreldre. Når staten i disse dager fratar hundrevis av barn juridisk tilknytning til foreldrene sine, bryter de både barnekonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonen, de setter hensynet til barnas beste til side, og de opptrer hinsides enhver fornuft. Barna det gjelder lever som oftest…

  • |

    Mandighet og medmenneskelighet

    Per Kristian Bjørkeng går i Aftenposten 24. januar ut mot Knausgård. Knausgård føler at farsrollen fratar ham mandighet. Bjørkeng insisterer på at Knausgårds opplevelse er gal, for han har selv opplevd det å være far som givende for en maskulin identitet. Akkurat som Knausgård forveksler han menneskelighet med mandighet. Det er menneskelig å oppleve foreldrerollen som…

  • |

    Religion

    Jeg elsker face. Her får jeg følge med på livene og tankene til en masse mennesker jeg egentlig ikke kjenner godt nok til at de irl ville finne på å fortelle meg at de har skitne kjøkkengulv, sover for lenge, stemmer frp eller er religiøse. Jeg tør påstå at face gjør livet mitt rikere, og…

  • Antipasifisme

    Jeg har ikke snakka så mye om Ukraina. Det er ikke fordi jeg ikke tenker og føler masse om Ukraina, men fordi tankene og følelsene sjelden blir mer enn det. Jeg klarer ikke mene så mye. Det er krig, og i krig er det ingen som veit hva som er sant om noe som helst,…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *