Intifada ved leggetid

Leve, leve, leve Palestina
 Mot imperialismen … Støtt PLO?
 
 Finnes PLO? Jeg er søren ikke sikker.
 Det må bli siste gang
 jeg sitter sånn og nikker
 halvt i søvne og synger gamle protestviser som vuggesang
 Nei, byssan, byssan, lite gull
 Gjev me hadde stova full
 Hoppsi Deisi! Hinkel Pinkel!
 Teletubby! A-o, Tinky Winky!
 Riktig sansestimuli
 gjør ungen trygg til leggetid
 og jeg vil ha trygge, tanketomme barn
 langt unna politikkens garn – vil jeg ikke?
 Å mene og ta unga med
 er så nitten søtti tre.
 Ikke vil jeg utsette den skjønne ungen min for det!
 Jeg gir han en nintendo, jeg gir han en tv
 så han skal ha alt det han trenger for å
 
 Leve, leve, leve Palestina
 Mot imperialismen!
 
 Jeg kan synge nå som ungen sover.
 Jeg håper han ikke drømmer om Omer?
 som kom til skolen første dagen med angst i magen,
 gråt finskjorta våt
 Han hadde ikke lært å lese eller skrive
 Men han visste at på åpen gate mister man livet
 Så bak skolemuren så han huskestativet!
 Han jubla, han løp, han kasta seg i det!
 
 Unnskyld, sa moren da han ikke ville inn.
 Forsøk å forstå gutten min?
 Han har aldri før lekt
 
 Han har aldri før lekt
 og hjemme i ruinene av Gaza
 sitter fortsatt fire søsken moren ikke fikk med seg
 det er fire år med søknader og opptjening til de får leke
 hvis de ikke har blitt for store til å leke
 til de kan drømme
 hvis de ikke har blitt for redde til å drømme
 til de kan leve
 hvis de ikke har blitt for sinte til å leve
 leve
 leve Palestina!
 Hører du, gutt?
 Ikke sove nå.
 Du må høre vuggesangen din.