Atle føkkings Antonsen igjen.

Jeg har prøvd å skrive noe fornuftig om henleggelsen av saken mot Atle Antonsen i hele dag. Men det er for mange lag, for mye å pakke ut i en facebookpost.

Det er den hvite uvitenheten som gjør at verken Devold eller de tre mennene ved nabobordet klarte å gripe inn, som også gjør at statsadvokaten lar all logikk bryte sammen for å kunne konkludere med at det hele faktisk kan ha vært ment som en spøk.

Det er den berettigede rasismen som gjør at Antonsen angriper i utgangspunktet, men som også gjør at statsadvokaten kan mene at slike angrep er noe melaninrike må tåle.

I tillegg er det selvsagt fortsatt ideen om at hvite, heterofile cis-menn er overlegent intelligente og rasjonelle (og redelige og på alle måter til å stole på) som, på toppen av alt jeg skreiv i går, gjør at riksadvokaten kan velge å legge mye større vekt på fortellingene til to hhc-menn som ikke husker, ikke fikk med seg, ikke er helt sikre, enn på to unge kvinner som kan beskrive et hendelsesforløp konsistent og i detalj.

Og så er det ryggraden enkelte hhc-menn aldri trenger å gro, eller den manglende respekten og/eller omsorgen de kan ha for melaninrike kvinner, eller den ekstreme respekten og/eller omsorgen de kan ha for berømte hhc-menn som gjør at de tre på nabobordet ikke har klart å melde seg til avhør.

Heldigvis har fantastiske Stine H. Bang Svendsen pakka ut alt sammen i dag. Les det. Send det i innboksen til statsadvokaten. De får en klage å behandle, det hadde vært fint om de var litt mer kompetente da.