|

Et laug til besvær

Har innlegg på trykk i Dagbladet i dag. Ikke nett, så jeg legger det ut her, jeg:

Rune F. Hjemås viser i sitt innlegg i Dagbladet 19.12 at det er problematisk at Frid Ingulstad – og jeg – ikke får bli medlemmer i forfatterforeningen. Ikke fordi vi ikke får kollegial anerkjennelse, men fordi vi mister muligheten til å påvirke våre egne arbeidsvilkår. Det er DnF som forhandler frem kontrakten mellom meg og forlaget mitt, men jeg får ikke påvirke prosessen. Det er grunnleggende udemokratisk at en organisasjon forhandler på vegne av meg når de ikke vil ha meg som medlem.

Det er også DnF som forvalter skattepengene som går til forfatterstipender. Da et medlem i fjor meldte seg ut i protest mot forvaltningen fikk hun beskjed om at hun burde melde seg inn igjen og ta debatten internt. Jeg som ikke er medlem skal altså ikke få være med å diskutere fordelingen av fellesskapsmidler blant kollegene mine – og det er en svært viktig debatt.

Hjemås er nemlig ikke helt sannferdig når han sier at ”et medlemskap har ingen direkte økonomiske konsekvenser for søkeren”. Fasit for fordelingen av stipender i 2012 er at omtrent sju ganger så mange medlemmer som ikke-medlemmer har fått arbeidsstipend, og at de få ikke-medlemmene som får, får mindre pr. hode enn medlemmene. Diversestipendene deles ut etter samme prinsipp, fire ganger flere medlemmer enn ikke-medlemmer har fått, og medlemmene får gjennomsnittlig 30 prosent mer penger enn ikke-medlemmene.

Det er jo helt naturlig at forfatterforeningen deler ut stipendene til de forfatterne de mener er flinkest – altså de de allerede har invitert inn i lauget. Men det er simpelthen ikke god nok forvaltning at millioner av kroner deles ut av en elitistisk klubb på grunnlag av subjektiv synsing som allmennheten ikke får innsyn i. En langt bedre ordning ville være at midlene ble forvaltet av en komité av samme type som den som vurderer bøker for innkjøp til bibliotekene. Der har medlemmene ulik litteraturfaglig bakgrunn og de utnevnes av norsk kulturfonds råd.

Den ordningen vi har i dag er så lite tillitvekkende at det blant forfattere, både medlemmer og ikke-medlemmer, er en utbredt oppfatning at det er en økonomisk fordel å være medlem – fordi man da får omgås de som sitter på pengesekken. Det er ikke sikkert det er sant, men jeg tør i alle fall  ikke stole på at stipendsøknaden min behandles likt hvis jeg holder meg utenfor foreningen. Selv om jeg er grunnleggende uenig i laugsstrukturen kommer jeg derfor til å fortsette å søke medlemskap etter hver eneste bok jeg utgir. Jeg har ikke råd til ikke å prøve å komme inn dit pengene er, men jeg har nå i alle fall ryggrad til å si dét høyt. 

Lignende innlegg

  • Antiterrorterror

    Selvsagt har Storberget rett. Datalagringsarkivet er et uvurderlig verktøy i kampen mot terror. Uten det kan ingen garantere at du ikke blir sprengt i fillebiter av en spikerbombe neste gang du går ut for å handle julegaver.  Nå kan man tydeligvis ikke garanter det med datalagringsdirektivet, heller. Svenskene praktiserer for eksempel datalagring som om de…

  • | |

    Skeiv

    Nrk Ytring ville ikke ha saksopplysningene rundt begrepet «skeiv» som de publiserte en skikkelig rar kronikk om her om dagen, så da legger jeg den her i stedet. Tusen takk til alle som deltok med opplysninger i den forrige tråden om temaet, særlig Torstein Dahle. Begrepet skeiv er ikke en innrømmelse, men en protest mot…

  • |

    Gaza

    Hvordan er det egentlig meningen at man skal forholde seg under et pågående folkemord? Skal jeg bare drikke te og spise knekkebrød som vanlig mens en million barn verken har vann eller mat? Skal jeg liksom hente fram macen og jobbe mens to millioner mennesker ikke har annet lys enn sola og granatene? Skal jeg…

  • |

    Maria Amelie 2

    Jeg leser bloggen til Maria Amelie. Jeg lurer på hvordan folk kan gjøre det uten å grine. Hvordan blir man så følelseskald at man syns det er greit å knuse noen fordi man har lovhjemmel til det?  Vi skal ha lov. Men vi skal skape lovene, de skal ikke skape oss om til monstre.Vi skal…

  • |

    Maria Amelie 4

    Det kan se ut til at regjeringa har funnet en løsning. Regelverket kan bli endra sånn at Maria Amelie kan søke arbeidstillatelse i Norge så snart hun kommer til Russland. Før sommeren kan hun være tilbake med papirer, fast jobb og bankkort. Hun vil ha vunnet en årelang kamp, og jeg unner henne å nyte…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *