Jeg har virkelig, veirkelig prøvd, altså. Men når jeg bruker en hel natt på å drømme rasende krangler med Ane Stø, går det bare ikke lenger. Jeg MÅ mene noe om verden igjen. Nærmere bestemt om horeri, Ottar og Pro-senteret. Ottar har i år klart å få gjennomslag for parolen «Legg ned Pro-senteret» på parolemøtet…
Jeg elsker Nord-Norge. Det er ikke det. Men når man reiser til Nord-Norge absolutt alle ferier får man jo ikke reist så mye til Bergen, og jeg er veldig glad i Bergen, også. Og nå som jeg plutselig ikke eier et hus i Vesterålen, er det plutselig helt naturlig å dra ungen med hit på…
Jeg hater å stå opp om morgenen. Jeg har blitt ganske flink, årevis med en unge som til nød kunne strekke seg til å bli liggende til halv fem har gjort at jeg ikke lenger syns synd på meg selv når klokka ringer klokka sju. Jeg går ikke lenger sovende i dusjen, jeg kan smile…
Jeg har vært stille en stund. Det er fordi det tar så mye tid og krefter å skille seg. Ikke er det moro, heller. Og dermed har jeg liksom ikke ork til å mene noe som helst om sånne viktige redde-verden-ting. Når regjeringen min lager returavtaler med verdens verste diktaturer og sender folk tilbake til…