Hor

Jeg har virkelig, veirkelig prøvd, altså. Men når jeg bruker en hel natt på å drømme rasende krangler med Ane Stø, går det bare ikke lenger. Jeg MÅ mene noe om verden igjen. Nærmere bestemt om horeri, Ottar og Pro-senteret.

Ottar har i år klart å få gjennomslag for parolen «Legg ned Pro-senteret» på parolemøtet til 8.marskomitteen. Det har de sansynligvis klart fordi ingen andre orker å gå på parolemøtene til 8.marskommitteen lenger, og det er jo vår bad. Selvkritikk i plenum og sånn. Men.

Argumentasjonen deres er at Pro-senteret ikke i tilstrekkelig grad tar avstand fra prostitusjon. De er motstandere av sexkjøpsloven og vil verken uttale at prostituerte alltid er stakkarslige ofre som vi må redde eller at prostituerte alltid er løsaktige umoralske mennesker som samfunnet må reddes fra. Ja, innimellom kan det rett og slett høres ut som om ansatte på Pro-senteret syns at jenter skal ha lov til å velge å selge sex uten at de dermed skal kunne voldtas, bankes opp, trakasseres av politiet, fratas barna sine og stemples som samfunnsnedbrytende søppel i media eller nabolaget.

Ottar vil ha «hjelpetiltak som virker». Ikke hjelpetiltak som virker for de prostituerte, Gud forby, det er jo akkurat det Pro-senteret er. Nei, Ottar vil ha hjelpetiltak som virker for dem selv. Tiltak som får slutt på prostitusjon, slik at de kan få leve i et rent og ryddig samfunn der kvinner ikke er salgsvare, der de slipper å være redd for at mannen som går forbi dem på gata har yst til å kjøpe dem, der de slipper å bekymre seg for at sønnene deres skal se på kvinner som noe de kan forsyne seg med hvis de bare betaler først, eller at dødrene deres skal vokse opp og forstå at de er nærmere dyr enn menn, for akkurat som dyr, kan kvinner kjøpes. Edle hensikter, for all del. Skulle gjerne levd i et sånt samfunn selv, jeg. Men jeg er ikke villig til å stå stille og se en eneste prostituert bli voldtatt, mishandlet, trakassert eller utstøtt for å få det til. Da får jeg heller rette meg opp i ryggen, lære meg karate og legge mye arbeid i barneoppdragelsen, altså. 

Jeg kjenner nemlig folk som har solgt sex. Bra folk, også. Jeg antar at jeg har folk som selger sex på vennelista mi her inne. Og ja, fordi jeg skulle ønske at jeg levde i et samfunn der sex ikke var en vare, skulle jeg ønske de kunne la det være. Men jeg skulle jo også ønske at jeg levde i et samfunn der FrP ikke var et parti, der olje ikke var inntektskilde, der all mat var økologisk og der man ikke måtte kunne algebra for å bestå videregående. Likevel anerkjenner jeg de ikke-økologiske bøndene og mattelærerne og Statoil-forskerne, ja selv FrP’erne på vennelista mi som mennesker med den samme retten til trygghet og den samme friheten til å velge sitt liv som meg selv. Det gjelder selvsagt sex-arbeiderne, også. Og på samme måte som jeg aldri ville gå i tog for å kreve FrP eller Bondelaget nedlagt, kunne det ikke falle meg inn å stille opp i et tog som vil legge ned Pro-senteret. 

Statoil, derimot, kan jeg vurdere.

Dessuten kan jeg vurdere å stille i tog den 8. mars, likevel. Jeg har lyst til å ta med meg horungen min og en stor plakat der det står «JEG HORER NÅR JEG VIL!» som jeg kan dunke Ane Stø litt i hodet med. Det er ikke så demokratisk, kanskje, men det var veldig tilfredsstillende i natt.