Eksotisk som faen

I går dukka det opp en artikkel fra Vi Menn (utgitt av Egmont) i feeden min. «Jounalist» Johnny Haglund har tatt en slags safari til det nordlige Namibia. Det er ikke et veldig rikt dyreliv der, men til gjengjeld har han funnet noen skikkelig eksotiske mennesker han gjerne vil skrive hjem om. Eller – er de egentlig mennesker? De er i alle fall utrolig mye dårligere mennesker enn Haglund selv, syns Haglund. Vi andre kan kanskje tenke at det er den hvite mannen som uten hint av ydmykhet reiser til den andre siden av jorden for å dømme levende og døde som viser frem noen … la oss kalle dem problematiske … sider av seg selv, men Haglund har åpenbart ingen slike betenkeligheter. Han observerer, tre ganger i en ganske kort artikkel, faktisk, at kvinnene er «halvnakne», «nesten nakne», «toppløse», og han spør seg ikke om det rare er at folk på varme steder kler seg behagelig, eller at han seksualiserer kvinnekropper. At kvinnene faktisk ikke er nakne når de er dekket av otjize, har han visst ikke fått med seg, og han hadde nok uansett ikke brydd seg for her er det Haglunds definisjon av nakenhet som gjelder, folkens! Det er hans definisjon av kultur som gjelder også – andre ville kanskje tenke at menn som samles på puben kan være et tegn på at de tradisjonelle leveveiene er under sterkt press fordi beitelandet forsvinner slik tilfellet jo er for svært mange urfolk, kanskje ville man trukket noen interessante paralleller til situasjonen i Norge her staten også forsyner seg av urfolks land hver gang den vil ha en gruve eller et kraftverk av den ene eller den andre typen. Men neida, for Haglund er det kultur, eller vestlig ukultur, som disse undermenneskene har tatt til seg samtidig som de beholder de verste delene av sin egen. Først og fremst dette at kvinnene og barna er alene i landsbyene, selv om de kan være gift, mennene (som Haglund kanskje ikke veit at før ville vært ute med kveget) er jo på pub. Dessuten kan de ha flere koner, så de stakkars kvinnene kan ikke engang være sikre på å få besøk hver gang ektemannen har lyst på noe. At kvinnene kan trives i kvinnefellesskapene sine, at de kan bruke tiden sin på noe annet enn å lengte etter menn, er utenkelig. Når de selv forteller at de ikke ser problemet med de tradisjonelle ekteskapsmønstrene er Haglund aldri i tvil om at det skyldes at de er for dumme/kunnskapsløse til å skjønne at vestlig kvinnefrigjøring har alle svarene. Hvis de bare hadde skamma seg mer over kroppene sine og brukt mer tid på menn, hadde de åpenbart levd bedre liv. Som en slags kuriosa kan Haglund for øvrig fortelle at de stakkars kvinnene ikke har lov til å vaske seg med vann. Kvinnene selv tror kanskje at de har utvikla andre måter å vaske seg på fordi de lever i områder med kronisk vannmangel, men Haglund vet nok best som vanlig. Han vil jo uansett aldri kunne se at de har vaska seg, for de går ikke ut uten otjize (Haglund veit ikke at det heter det, altså, han beskriver det som en blanding av smør og okra, bare) som beskyttelse mot mygg og sol og for bluferdighetens skyld, så det er jo ikke hans feil om han ikke riktig har forstått hvordan dette henger sammen. Dessuten kan Haglund fortelle oss at disse stakkars kvinnene blir giftet bort! Han nevner rett nok at menns første kone velges av mannens foreldre, men ettersom Haglunds måte å se verden på er den eneste mulige kan man ikke kalle det bortgifte, kan man vel? I hvor stor grad denne første konen deretter konspirerer med andre kvinner og sammen med dem bestemmer hvem husholdningen ellers skal bestå av slik det er vanlig i mange kulturer som praktiserer flergifte får vi ikke vite – i Haglunds univers er dette primitive mennesker og da trenger man ikke stille vanskelige spørsmål. Alle veit at negrene lever som late dyr, unntatt kvinnene som er slaver, det slo jo den godeste dr. Hunt fast i «On the Negro’s place in Nature» allerede i 1864.

Hvis noen lurer på hvordan rasistiske forestillinger kan sitte så dypt i middelaldrende hvite menn som de ser ut til å gjøre, tror jeg jammen vi skal se litt nærmere på publikasjoner som «Vi menn», altså.

Men kanskje Haglund har rett i at vi melaninrike er primitive undermennesker. Jeg får i alle fall lyst til å gjøre veldig primitive ting med alle i Egmont som utgir denne søpla.