Utøya

Etter en lang ukes ørkesløs krangling om Samrørekomisjonen var det ganske … hva er det norske ordet for «sobering»? … å være på Utøya i går. Der, blant minnesmerker, bilder av døde ungdommer, vegger med kulehull og flekkvis bleika linoleum, bruker hundre ungdommer ei sommerferieuke på å lære, utveksle, diskutere og bygge politikk. Aldri har jeg spilt for et mer engasjert, lydhørt og intelligent publikum, aldri har jeg fått så mange gode spørsmål, aldri har nivået i en ettersamtale ligget høyere. Aldri har jeg opplevd så mye kjærlighet i et rom.

Det finnes ingen ord som kan formidle hvor fantastiske de røde ungdommene er, men hvis du som jeg har blitt litt motløs den siste uka vil jeg gjerne dele litt trøst:

Verden finns på ordentlig, og kidsa kommer til å redde den.

Lignende innlegg

  • Venner. Og internett.

    Jeg har vært stille en stund. Det er fordi det tar så mye tid og krefter å skille seg. Ikke er det moro, heller. Og dermed har jeg liksom ikke ork til å mene noe som helst om sånne viktige redde-verden-ting. Når regjeringen min lager returavtaler med verdens verste diktaturer og sender folk tilbake til…

  • Hybelliv

    Jeg bor på hybel. Folk syns synd på meg for det. Særlig når jeg forklarer at hybelen er det minste soverommet i kollektivet til lillebror, der badet hodes sammen med gaffateip og ingen har fiksa en ting de siste tjue åra. På hybelen min har jeg en stor nok seng. Jeg fikk kjempedeilig dyne og…

  • Boblelunsj

    I går holdt jeg konfirmasjonstaler igjen. Det er alldeles latterlig hvor fort de går, årene mellom disse konfirmasjonsoppdragene. Konfirmantene var akkurat like søte som i fjor og familiene var like tårevåt stolte og bunadene like side og store over brystet og lakkskoene akkurat like vanskelige å stokke føttene i. Nok om det, liksom.  Jeg spiste…

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *