Kapittel 2: Naboen

Naboen het visst Greger. Det fant jeg ut av postkassen hans, ikke av ham selv. Han var den typen som alltid var hjemme, men aldri åpnet døra.

Jeg hørte ham gjennom veggen. TV-en sto på hele dagen — alltid nyheter, aldri musikk. Om kvelden lagde han mat som luktet sterkt av hvitløk og noe jeg ikke klarte å plassere.

En uke etter innflyttingen fant jeg en lapp under døra mi: «Kan du slutte å dra stolen over gulvet etter kl 22. Mvh G.»

Jeg hadde ingen stol.