Om meg

Fotnoter

1. Skjettenbyen ligger på et jorde mellom E6 og noen myggproduserende våtmarker, nordvest for Lillestrøm. Den er bygget slik at barn skal kunne bevege seg på gangvei mellom husene, skolene og lekeplassene.  Dette innebar dengang at ingen voksne noen gang trengte å bry seg om hva ungene holdt på med ettersom de verken kunne drukne eller bli påkjørt. Som oftest holdt ungene på med å prøve å drepe hverandre, eller de slo seg sammen for å banke svartinger som meg. Heldigvis blei Skjettenbyen en stund etter at jeg flyttet derfra, oversvømt av innvandrere. Nå huser den hardtarbeidende foreldre med ambisiøse barn som gjør det bra på skolen og er så høflige og snille at det er nesten bekymringsverdig. Denne gentrifiseringen har også ført til at barn er under oppsikt på lekeplassene, og de løper rundt og ser lykkelige ut, alle sammen.
2. Kim Terror (født 1973) bodde i blokkene og var dritskummel. Han prøvde visstnok å drepe stefaren sin med sabel en nyttårsaften, og da beslagla politiet sablene. De tok ikke armbrøsten som han noen uker senere stilte opp med på Berghula fritidsklubb på Strømmen for å skyte rånere.
3. Du har sikkert hørt at apartheid tok slutt på grunn av Nelson Mandela eller ANC eller noe. Det er ikke sant. Mandela satt i fengsel og ANC satt i nabolandene – de hadde ræva fulle av våpen og diplomatiske kontakter men gjorde ikke noe med noen av delene. Det var helt vanlige barn og ungdommer bevæpna med steiner og fyrstikkesker, som knuste apartheid. De nekta å gå på skolen. De malte over alle husnumrene så politiet ikke hadde noen ide om hvem som bodde hvor i de like gatene med like hus, de knuste alt hvite eide, de satte fyr på bildekk og de angrep politiet med steiner. De drepte tystere, etterhvert drepte de tystere på mer brutale måter enn politiet, for at folk skulle være mer redd for dem enn for politiet, for at folk ikke skulle tyste, for at de sjøl ikke skulle bli torturert ihjel i fengselsceller. De gjorde det umulig for myndighetene å regjere landet, de var uregjerlige. De blei skutt, slått ihjel, spist av hunder, dumpa i ei grøft. De vant.
4. En fantastisk ordning der man, siste året på ungdomsskolen, kunne jobbe en dag i uka i stedet for å gå på skolen. Som valgfag. En av mange gode ting som har blitt borte i en skole som er mer opptatt av kontroll og måling enn av læring og utvikling.
5. Fantastisk senter som både jobber politisk og akademisk mot rasisme, gjennomfører traumeforebyggende tiltak for folk som er utsatt for rasisme og tar vare på en stadig strøm av ungdommer som ikke aner hvor de skal og derfor er på vei utfor kanten av et eller annet stup. Det tryggeste stedet du kan sende ungdommene dine i Oslo by.
6. Ja, det het det den gangen. Marsjen besto av kanskje tre hundre mennesker som gikk opp Karl Johan og ropte «homo, homo, homo, hei! Hetero æ’kke no’ for meg! Smil, smil, smil, smil, selv om du er heterofil!» I 2019 blei det hele gjentatt som en seksjon i Pride-paraden – en akustisk gitar og en gjeng som sang «Likså många» og «Virvelstevet» og denslags hele ruta innimellom de gamle slagordene. Seksjonen blei møtt av jubel av 275.000 mennesker langs ruta. Det er den morsomste paraden Sibeko har gått i.
7. Offisielt for å nekte å etterkomme politiets ordre, men hun gjorde det ved å bombe en politimann med en sånn vannkanon med kolber på ryggen. Han var i sivil. Det var ikke meningen. Hun trodde han var en ansatt i regjeringskvartalet. Den gangen kunne nemlig en gjeng søttenåringer sette opp en passkontroll utenfor høyblokka for å demonstrere mot utkastelsen av albanere fra Kossovo, og skyte folk som ikke respekterte sperringene med vann. Det hadde ikke vært noe gøy i dag. Men nå er jo også mange av kosovoalbanerne de demonstrerte for døde – de blei sendt tilbake til et Kosovo Grete Faremo insisterte på at var helt trygt lenge etter at Balkan-krigene var i gang. De blei som du kanskje husker, massakrert.
8. Homodagene hørtes jo litt traurig ut, så vi som var unge og kule bytta navn på det så snart vi fikk henda på rattet.
9. Ja, det het det den gangen. Nå heter det heldigvis Fri i stedet. De har dessuten fått mye mer kompetent lederskap.
10. Den heter Krigerhjerte. Jeg har lest den inn, også, du finner den på Storytel.